Kvinner og klær

Jeg vet jeg er på tvers, – men det får så være. Jeg blir bare så eitrende irritert – igjen! Denne gangen handler det om Kvinner og klær. Jeg så på frokost-TV, nemlig. Du vet et sånt hyggelig program der de to programlederne oppfører seg som om de enten er gift med hverandre eller i det minste gamle venner. De kommenterer alt fra den politiske verdenssituasjonen til eventuelle lettvinte middagsretter vi kan forberede når vi kommer hjem. Denne gangen handlet det om finanskrisa og verdens fattige. De to satt der i sofaen sin og smilte sammen med Erik Solheim. De smilte, – særlig hun, – mens Erik Solheim var alvorlig, og det passet i grunnen bedre, temaet tatt i betraktning.

Det jeg skal fortelle deg nå, er hva slags klær de to programlederne hadde på seg. Jeg har naturlig nok ikke noe bilde av dem, men jeg regner med at du klarer å visualisere det.

Han: Grå bukser, grå ullgenser med v-hals, – under den en lys skjorte, åpen i halsen. Alvorlig.

Hun: Høyt hår, mye sminke, lilla øyelokk, mange smykker, en kort, lilla kjole med meget dyp utringing, høye støvletter. Smilte mye.

Hvis du ikke skjønner hvorfor jeg ble irritert, så kan du bare slutte å lese nå.

Hva er det med Kvinner og klær? Der sitter hun og er programleder. Hun skal formidle noe, et budskap, en stemning. Det er tidlig på morgenen, men hun er kledd som om hun er på fest i håp om å kapre en mann som kan tenne på hennes dype utringing. Bare 20 % av det vi kommuniserer kommer fra språket som renner ut av munnen vår. Resten, 80%, er nonverbal kommunikasjon. Dette vet en programleder i NRK. Jeg lurer på hva hun tenkte at den lilla øyenskyggen skulle kommunisere, – og hva er det hun vil si med puppene sine?

Som programledere ville jeg tro at de to skal framstå som likeverdige. At to programledere skal ha hver sin rolle og utfylle hverandre, – det forstår jeg. Men må hun sitte der som et overpyntet juletre? Hva vil hun signalisere: Kunnskap, politisk innsikt, intelligens? Neppe! Det var det nemlig han som gjorde. Når du bruker så mye sminke, smykker og klær at påkledningen roper mye høyere enn det du sier, og du i tillegg smiler der du egentlig burde gråte, da blir alt fryktelig galt.

Jeg ser ikke bort fra at jeg er fordomsfull; – jeg har vist tendenser i den retning tidligere. Jeg er fullstendig klar over at superintelligente, kunnskapsrike kvinner ofte kler seg overfeminint. Jeg vet at man kan være feminist med Gucchiveske.

Men jeg liker det ikke!