Forsikringsagenten

Klokka er halv fem. Jeg har akkurat kommet hjem fra jobben og kjenner meg litt vaskefille. Så ringer telefonen. Hei, det er Jon fra Trygg Vesta. Jeg skjønner jo hva han vil. Etter at vi hadde et møte med forsikringsselskapet på jobben i vår en gang, har de ringt flere ganger. Jeg tror jeg kom i skade for å si at det var greit om de tok kontakt – en gang. Senere har vi funnet ut at vi beholder det forsikringsselskapet vi er i, og dette har vi sagt til den Vesta-damen som ringte i vår. Men nå var det altså en Vesta-mann. Du kjenner kanskje nn? spurte han og kastet ut navnet på en god kollega og venn. Det måtte jeg jo bekrefte, – og så var han i gang. Denne kollegaen hadde tjent masse på å skifte forsikringsselskap. Det ville nok jeg gjøre også, hvis jeg bare ville høre hva han hadde å tilby.

Jeg ville ikke det. Vi har snakket med selskapet tidligere. Vi har diskutert det. Vi har bestemt oss. Da jeg la på røret var jeg glad for at jeg hadde klart å være høflig denne gangen også. Det er viktig å huske på at han i den andre enden av telefonen er på jobb. Han fortjener ikke å bli behandlet dårlig.

Men hva er det med forsikringsfolk? De virker helt desperate i sin iver, og de tar ikke et nei for et nei. I stedet ringer de om og om igjen. Har de så dårlig grunnlønn at de er avhengige av provisjonen for å få betalt sin egen forsikring? Er det synd på forsikringsagenten? Skal jeg ha dårlig samvittighet?

En annen ting er at metodene deres er pinlig overtydelige. I dag skulle jeg overbevises fordi en venn og kollega hadde kjøpt varen de hadde å tilby. So what? Vår økonomi er ikke umiddelbart kompatibel med min kollegas, og dessuten er det mange andre faktorer som spiller inn når man velger forsikringsselskap. Når forsikringsagenten (Heter det fortsatt det,- forsikringsagent?) forsøker å overbevise meg, kan jeg høre hva han har lært på de siste kursene han har vært på. Jeg hører øyeblikkelig hvilke strategier han legger opp for å få meg til å handle. Det blir litt patetisk, og jeg føler at han undervurderer meg. Jeg liker ikke å bli undervurdert, og da kjøper jeg i hvert fall ikke noe.

Dessuten liker jeg altså ikke å bli kontaktet av selgere her i mitt eget hjem, og jeg har da faktisk ringt et eller annet sted og reservert meg mot denslags? Tenk om alle som vil selge meg noe skulle gjøre det på den måten: Hei, det er Anette fra Hennes & Mauritz. Neste gang du skal ha bukse, synes vi du skulle kjøpe den hos oss. Det vil du tjene mye på, – akkurat som din gode venninne og kollega nn gjorde da hun skiftet fra Lindex til oss her i forrige uke.

Det skulle tatt seg ut.

Når jeg vil kjøpe noe, foretrekker jeg selv å ta kontakt med markedet for å finne ut hva jeg vil ha. Hjemmet mitt er ingen markedsplass.

10 responses to “Forsikringsagenten

  1. Når en selger ringer, sier jeg alltid :»Ååå, jeg bare vasker her jeg… jeg skal gi beskjed…».. Eller enda bedre, som min sønn gjør, sier han skal svare men vedkommende «må bare vente LITT», og så legge av røret. LENGE…

  2. 9na: Hva er morsomt med å narre folk eller trakassere dem ved å legge av røret? Uansett hvor irriterende telefonselgere er, er det mennesker som gjør en jobb. Jeg sier rett og slett at jeg ikke er interessert, og så legger jeg på. Enkelt og greit.

  3. Må de virkelig bare ringe hjem til folk? Jeg synes, det er grænseoverskridende.
    Vi må øve os i at sige helt klart fra på en venlig måde – kort og godt sige: Nej tak.

    Vi må huske selv at holde os a jour med, hvor vores en forsikringer er billigst 🙂

  4. Som jeg skriver i posten min her over, – jeg passer på å ikke være uhøflig. Den som ringer er faktisk på jobb. Men jeg synes likevel også at de er en smule uhøflige når de ikke tar et nei for et nei, – og fortsetter å snakke i vei om sitt produkts fortreffelighet.

    I vårt tilfelle blir vi i det forsikringsselskapet vi er fordi det selskapet det kunne være aktuelt å skifte til tar veldig, veldig mye for å forsikrte Lille røde.

  5. livetleker: Nå var ikke kommentaren rettet til deg, men til 9na. Men apropos det å ta et nei for et nei – disse menneskene gjør som regel ikke det. Og det nytter ikke å innlede noen samtale med dem i håp om at de skal ta budskapet. Derfor anbefaler jeg min metode: si greit fra at man ikke er interessert, og så boing – på med røret. En ting er at man ikke trenger å være direkte uhøflig, men vanlig høflighet duger faktisk heller ikke, man må ta fra dem initiativet. Som sagt: på med røret. Så slipper man å kaste bort både selgerens og sin egen tid.

  6. Ikke så dum metode Tehme Melck. Jeg har brukt denne metoden noen ganger når jeg har vært trøtt og sliten. Alternativet hadde gjerne vært at jeg hadde begynt å kjefte på selgeren. Men innemellom snakker jeg med selgere på telefonen. De har jo bare en jobb å gjøre.

    For noen dager siden sa jeg nei til en telefonselger som ville selge et produkt til mannen min. Hun hadde ringt oss 2(snakket med henne)+ 50 ganger før. Nå hadde jeg fått drøftet det med mannen min om vi skulle kjøpe produktet og han hadde sagt nei, og derfor sa jeg nei til henne. Det godtok hun ikke. «Jeg måste prata med Herr X (mannen min) for å høre om han er enig», var det hun svarte. Da la jeg på, og begynte å le. Jeg trodde ikke det gikk an! Jeg hadde nemlig forklart at bakgrunnen for at jeg sa nei, var at mannen min ikke ville ha produktet! Så jeg trodde hun kunne ta et nei for et nei.

  7. Jeg tenker at det ofte er unge, uerfarne mennesker som jobber som telefonselgere, og så prøver jeg å være overbærende. Men for noen uker siden ringte jeg likevel til et firma og klaget på en ung selger. Han ga seg ikke, han var arrogant, han kjeftet på meg og han sukket tungt over hvor dum jeg var. Når det gjelder forsikringsfolk, så tenker jeg at de er voksne, erfarne mennesker – og jeg forventer mer.

    I posten over her lurer jeg på om de jobber for provisjon. Gjør de det? Det er i tilfelle ekkelt.

  8. Mest sannsynlig gjorde de det.

  9. Assurandøren

    Nei det heter ikke forsikringsagent. Derimot assurandør eller rådgiver, dette avhengig hvilke marked man jobber mot. Noen har fast lønn og noen får provisjon ut fra hva man selger, men hva er så ekkelt med det?

  10. Når disse assurandørene blir slitsomt påtrengende, ringer tilbake for tredje gang selv om jeg har sagt klart fra at jeg ikke er interessert, når de maser, – da tenker jeg at de må gå utover sine egne grenser. Jeg tenker at de er godt oppdratt og forstår at de er uhøflige og at de egentlig synes det er pinlig å være så masete og påtrengende, men at de gjør det for å få en skikkelig lønn.

    Hvis det er sånn, så er det ekkelt, synes jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s