I neste uke møter vi Thvs fetter i en begravelse. Det er ikke så ofte vi ser denne fetteren, og særlig senhøstes er det travelt. Jeg foreslo for Thv at han kunne få med julegavene til seg selv og familien etter begravelsen, så hadde vi vært ferdig med det. Det holdt å se på ansiktet til Thv for å forstå at forslaget ikke var særlig lurt. Det er bare oktober, ja! Min indre listenevrotiker har en tendens til å overta meg fullstendig når det nærmer seg jul, og enkelte dager kan jeg nok minne om en som bør legges inn til behandling. Godt jeg er gift med en som kan korrigere meg litt.
Men ingen kunne hindre meg i å kjøpe et par (bæreposer) julegaver da jeg var en svipp i byen i dag. I all hemmelighet fant jeg fram julegavelista mi, og det var en sann fryd å sette strek over noen navn. Det merkelige er at jeg er den samme dama som hater det når butikkene begynner å julepynte i oktober. Jeg vil helst ikke se julepynt eller noen annet som minner om jul før i desember. Unntaket er det som står på mine egne lister.
Siden det er slaktesesong for lam nå, er det heldigvis ingen som reagerer på at jeg syr lammerull. Det gjør jeg alltid på denne tiden av året. Jeg satte i gang rett etter frokost, og C og M hjalp meg med å skjære grønnsakene. I år har jeg redusert fra to til en rull. Vi spiser rett og slett ikke mer, og i fjor ble en av rullene liggende i fryseren til langt utpå våren.
O jul med din glede, sier nå jeg.
Livet leker 