Jeg er litt sånn at jeg ikke helt nyter livets goder, hvis jeg ikke synes jeg har gjort meg fortjent til dem, men akkurat nå synes jeg at jeg fortjener alt som kommer til meg. Etter et døgn ute i skogen skal det innrømmes at jeg var litt mør. Likevel ryddet jeg hus og bakte kake da jeg kom hjem i går. I dag har det vært rimelig hektisk og mye hit og dit, fram og tilbake:
07.45. – 08.30. Trykking av ukeplan og rydding. Ukeplanen må være ferdig hver fredag, og det er min oppgave.
08.30. – 10.00. Undervisning. Begge gruppene fikk en innføring i neste historieemne: Den industrielle revolusjon.
10.00. – 10.30. Veiledning av student. En av studentene skal prøve seg på historietimene neste uke. Det går sikkert helt utmerket, men litt før-veiledning er aldri å forakte når man er fersk i faget.
10.30. – 10.45. Kjøring hjemover, henting av sykkel. Jeg var ute i siste liten, for jeg hadde glemt å få rekvisisjon på fergeturen, og måtte løpe tilbake på skolen for å ordne det.
10.45. – 13.15. Sykkeltur med elevene, innlagt lunsj. Tidligere denne uken kunne meteorologene fortelle at det skulle blåse og regne i dag. Det gjorde det ikke. Riktig nok var det sterk vind, men solen skinte.
13.30. – 14.15. Planlegging av neste uke, produksjon av info-TV på jobben.
14.30. – 16.00. FN-dag i barnehagen. Nå vet vi alt om lille Timo fra Nepal. Tenk han bodde under en bro, han, – men så fikk han flytte på barnehjem. For at han skal kunne bli der og ikke havne under den fæle broa igjen, måtte vi bidra økonomisk. Etter alt vi har kjøpt av kaker, jojoer, snurrebasser, lodd, pennal … kunne M slå seg til ro med at lille Timo i Nepal aldri mer havner under en bro.
16.00. – 16.30. Handling. En runde i matbutikken med to sukkerhypre unger er en opplevelse i seg selv, – og vel verdt å få med seg en fredag i oktober.
16.45. – 17.30. Vasking av hus. Det høres prektig ut, men alle som kjenner meg vet at det er en meget sjelden aktivitet. Vanligvis tørrmopper jeg gulvene. I dag la jeg meg på kne og skrubbet alle kriker og kroker. Det er et halvt år siden sist!
En helt vanlig dag på jobben, med andre ord, – men jeg kjenner en sånn deilig følelse av selvtilfredshet. Den følelsen er en tilleggsbonus ved å jobbe, og jeg håper det er greit for deg at jeg unner meg selv å kjenne på den. Selvtilfredshet av dette slaget plager ingen, men gir meg følelsen av å ha utrettet noe og ha gjort meg fortjent til en deilig fredagskveld.
Nå lener jeg meg tilbake. Aviser og strikketøy er innen rekkevidde. De to små leker Gamle dager. Når man leker Gamle dager slår man av alle lys i hele huset og tenner stearinslys. Det er koselig, og snart skal de puttes i seng, og roen vil virkelig senke seg over huset.
Vel fortjent, altså!