I går hoppet både Thv og jeg på Face book. Jeg har ikke hatt noen klar tanke om at jeg ikke skulle være med, men det har bare ikke blitt sånn. Kanskje har jeg tenkt at det er nok andre treffpunkter på nettet, – og det tar tid.
Marthe hjalp meg å finne en bås i fjøsboka, og nå er jeg altså på plass. Det er morsomt, jeg ser det, – absolutt. Plutselig var jeg i kontakt med noen jeg ikke har sett på årevis. Dessuten er det moro å kikke inn til andre for å se på bilder. Vinteren 1982 – 83 bodde Thv og jeg i ei lita bygd i Finnmark. Siden har vi ikke vært der. I dag fikk jeg se bilder fra stedet for første gang på alle de åra. Det var utrolig hyggelig.
Noe jeg ikke likte var å oppdage at det ligger bilder av meg inne hos andre. Det er hyggelig med bilder, men jeg er så forfengelig – eller har så lav selvtillit – at jeg helst vil bestemme selv hvilke bilder av meg som skal spres for alle verden. Sånn er det visst ikke her.
Jeg blir neppe noen aktiv bruker, men kommer til å kikke inn en tur hver dag.
Og hvis du vil, – så vil jeg gjerne være din venn 🙂
Livet leker 
Facebook er noe jeg ikke har testet enda, kanskje det er verdt et forsøk……;-}
Jeg er også kun lige hoppet på, ved ikke om det helt er noget for mig, men indtil videre bliver jeg og kikker mig omkring. 🙂
Efterhånden føles det som om at ALLE andre er på Facebook. Men jeg holder stadig stand – i forvejen bruger jeg vist også alt for meget tid på at skrive og læse blogs. 😀
Det med billeder er noget underligt noget. Det er langt fra alle billeder af mig, der er gode, men det faar saa vaere. Og skulle andre have lyst til et billede af mig, saa gaar det nok.
Det er vaerre med spejle. Man laver simpelthen spejle i for daarlig kvalitet nu om dage.
Paa min gravsten skal der staa: Elsket med sine store mangler 🙂
Men der kommer ikke noget billede
Jeg er på Facebook, og har vært det en stund.
Jeg ble med fordi jeg var nysjerrig på hva dette var, – hva mine yngre kollegaer og tenåringsbarn en periode var svært opptatt av.
Min erfaring til nå er at dette er lite for meg. Mine venner og bekjente ikke er på Facebook og da er jo noe av hensikten borte.
Mine barn syns også det er lite stas med mor på «facer’n», og ønsker ikke å legge meg til som venn. Dette tror jeg handler om at jeg da får mulighet til å kikke inn i deres venneliv/sfære med fotos osv, som de ikke ønsker at jeg som forelder skal se.
Har fått inntrykk av at det ligger elementer av «skryt» ifht tenåringer, som f.eks.»Se, hvor mange venner jeg har» eller «Se, hvilke fester jeg var på i helga». Bilder blir lagt ut fra situasjoner en ikke i etterkant er stolt av.
En hyggelig bit av Facebook er jo – som du skriver – at man på den måten kan holde kontakt med folk bosatt langt unna, se bilder, holde orden på bursdager, hva de er opptatt av akkurat nå,skrive litt osv. Men det krever jo at man er hyppig innom og oppdaterer siden sin.
Men for meg fungerer mail mer enn godt nok til mitt behov.
Hvis du vil være min venn Hege, har jeg 20 «venner»! Facebook-venner riktignok. he he..
Mvh Elisabeth
Min første erfaring med Face book er at dette er morsomt, ikke minst fordi jeg nå koser meg med bilder fra Langfjordhamn der vi bodde for 189 år siden eller noe sånt. Jeg kommer ikke til å være en aktiv bruker, men kikke innom en tur ved Dagsrevytider sånn som jeg gjør nå. Dessuten kan det hende Face book er det eneste stedet jeg kommer til å ha kontakt med enkelte mennesker. Ikke dumt.
Visst vil jeg være vennen din, Elisabeth. Da min sønn var sytten eller deromkring sendte han en mappe med bilder til min pc. Mappa het: Forbudt for mammaer. Da jeg hadde sett gjennom bildere forsto jeg hvorfor, – men så var den katta ute av sekken. Anbefales.
Kære Hege! Jeg synes ikke, man bør lægge billeder ind af andre mennesker uden at spørge dem først. Jeg holder med dig og synes, det er forkert, at du finder billeder af dig selv, som andre har moret sig med.
Jeg har fundet flere gamle venner på Facebook og netop været sammen med én, jeg ikke havde set i 30 år. Det var en kæmpe oplevelse.
Tak for dit Facebook-venskab 🙂
Det synes jo ikke jeg heller, Madame, men dette var nok ganske uskyldig ment. Det var en av de unge i familien som hadde lastet meg opp for lenge siden. I og med at jeg ikke var på Face book, så visste jeg det jo ikke. Jeg får passe på at jeg ikke gjør det samme selv. Dessuten ergrer det meg at jeg kan bli så lei meg på grunn av et eneste ufordelaktig bilde av meg selv. Jeg burde være mer moden enn det 🙂
Hvis du vil kan du fjerne tagging på bilder av deg selv på Facebook vet du? Og bildene jeg la ut kan jeg ta bort igjen om du ønsker det. Det er bare til å gi beskjed 🙂
Jeg har lært det nå, Solveig. Så nøye er jeg ikke, skjønner du. Det var bare et aldeles forferdelig bilde som var lagt ut, og det ble jeg helt deppa av. Det er borte nå 🙂
Det e så arti at dåkker har fådd dåkker facebook no:) Så kan eg følge med katti dåkker har bursdag og alt!
Pluss at det e jo faktisk ei bra muliheit tell å holde kontaktn med gamle vænna og sånn. Så det e jo positivt! :]
Klem katrine
Det er veldig positivt, Katrine, – men det forutsetter at jeg er der inne av og til.