Det er umulig å forklare lyden av jentelatter. Men det gjør kanskje ikke noe, for du har helt sikkert hørt den selv. De holder i hverandre, nesten klamrer seg til hverandre – tre helt unge jenter. De ler så de hikster. Det klukker og bobler, – lyden er høy og lys og renner ut av dem som perler. Øynene knipes sammen mens de ler, tårene spretter og den ene holder hånden for munnen. Hun har nettopp fått tannregulering. Det finnes nesten ikke noe vakrere enn helt unge, boblende ungjenter.
Hvorfor de ler?
Han står litt lenger borte i korridoren. En høy gutt med lyst hår. Kameratene dytter borti ham, og nå rødmer han helt opp i hårvoksen. De tre går liksom tilfeldig forbi, dytter til hverandre sånn at de skal komme borti gutten. Og så ler de enda mer – høyt.
Det ser ut til at du er populær, sier jeg med et smil. Ja, sier han kjekt. Men jeg bryr meg ikke.
Nå kommer jentelatteren fullstendig ut av kontroll, og da han har gått videre, kommer de bort til meg. Hva sa du, Hege? Hva var det du sa til ham?
Og så ler og ler og ler og ler de.
Det slår meg at denne scenen kunne foregått hvor som helst i verden, og nesten i hvilken tid som helst. Jentelatter klinger over hele verden.
Og det er smittsomt. Når jeg er ferdig med inspeksjonen min og går mot lærereværelset, merker jeg at jeg går og smiler for meg selv.
Det bobler litt i meg også.
Herlig. Absolutt herlig skildret. Flott. *bøyer meg i støvet*.
Jeg elsker også den pigelatter – og den er evig gyldig i enhver generation, men hvorfor holder vi op med at fnise, som det hedder på dansk?
Takk for det, 9na.
Men Marianne, – vi har da ikke holdt helt opp med det, har vi vel?
Å, dette fikk meg nesten til å føle meg litt gammel!
jeg er fnisete og damn stolt av det i alle fall ;P særlig i fylla. ha, ha.
skjønt, jeg foretrekker vel å kalle det «lattermild».
Herlig beskrivelse 😀
Det er forresten utrolig deilig å fnise ukontrollert. Sist jeg gjorde det var i går, da jeg kilte kjæresten min
Mm, dette kjenner jeg igjen….jeg har jo en datter med sånn jentelatter…..;-} Akkurat i samme alder som dine elever. De ler og er venninner, klemmer hverandre når de treffes og når de går fra hverandre. De har en hel verden sammen som jeg merker at vi mødre nok står litt utenfor……De er herlige.
Det var en rigtig sød historie! 😀