Jeg beklager – litt

I disse klimakrisetider er det mye snakk om kortreist mat. For å unngå unødvendig utslipp av CO2, skal vi spise mat som er produsert i nærmiljøet. Jeg må bare krype til korset og innrømme det: Den middagen vi nettopp spiste har reist lengre enn langt.

Nå som det bare er oss to her hjemme, har vi lett for å ta oss noe lettvint i sofaen i helgene. Ikke sånn i dag. Riktig nok er potetene og gulrøttene lokalproduserte, og wiskeysausen er i hvert fall produsert innenlands. Skogssoppen er plukket rett oppi skogen her, og bragt til oss på sykkel av Thvs kamerat. Så langt, så godt.

Men så blir det verre. Andebrysta tok vi med oss hjem fra Köbenhavn, og før det hadde de fløyet hele veien fra Frankrike. Verst er det derimot med vinen. Den har Thv selv hentet på en vingård i Italia. Den har reist både med buss, fly og bil. Etterpå har den ligget i vår kjeller i fire år. Det er ille å måtte innrømme det, men den var verdt hvert eneste lille gram CO2-utslipp den har forårsaket. Ikke si det til noen, men sånn er det. Den var så god, så aromatisk, så mild, så krydret, så fruktig – at om den forårsaker skybrudd, stormflo, og at havet stiger to nye centimeter, – so be it!!!

Jeg beklager,

men bare litt.

I dag kl 15.10.

En bitte liten rest sommer hadde klart å gjemme seg bakerst i hagen. Men jeg fant den! Med en pute under baken, noe godt i glasset og dagens aviser ble det en liten lykkestund på jord.