Maur i hodet

Det er det jeg får etter en lang, lang arbeidsdag: Maur i hodet. Det kryper og kravler inne i hodet mitt, og alt som har skjedd i løpet av dagen lager en kløende fornemmelse der oppe i topplokket. Jeg var på plass klokka åtte i dag morges for å forberede de to første utviklingssamtalene med foreldre og unger. De startet klokka halv ni. Så var det inspeksjon i friminuttet og undervisning fram til klokka to. Innimellom fikk jeg tid til en lunsjpause med suppe og te. Norsktimene gikk greit, men etter lunsj var klassen uvanlig ståkete. Jeg vet hvorfor: De hadde hatt en naturfagprøve tidligere på dagen, og etter prøver blir de alltid litt løssluppne, ville og gale. Det er vel lettelsen over at prøven er overstått som gir seg utslag i latter, skravling og alt det som skaper uro. Men et kobbel ukonsentrerte unger har vært observert i skolen tidligere, har jeg hørt, – og det kan vi leve med en gang i blant.

Kvart over to begynte dagens første møte, og så var det fellesmøte med rektor fram til klokka var nesten fire. Presis fire sto den første eleven der sammen med sine foreldre, og deretter fulgte de den ene etter den andre. Det er tid for høstens samtaletimer med foreldre og unger, og det blir fort ganske intenst. Det var omtrent her jeg kjente at de første maurene var på plass i hjernevinningene. Fuglene vet hvordan de kommer seg inn der.

Klokka kvart over sju dro den siste familien hjem, og jeg fant fram det som skulle brukes i klasserommet i morgen. Hadde jeg hatt vett og forstand, ville jeg gått hjem til min kjære sofa, – men det gjorde jeg ikke i dag. I stedet kjørte jeg ned til byen og gikk på bar med noen venninner. Selv om jeg var sliten, var det vel verdt det. Faktisk var det akkurat en jenteprat jeg trengte aller mest nå i kveld, og barer serverer heldigvis Pepsi Max også. Vi fikk eltet og vendt på både det ene og det andre. En god latter fikk jeg på kjøpet, og da vet jeg jo at livet mitt er forlenget.

Jeg kom inn i stua femten timer etter at jeg forlot den. Maurene kryper rundt der oppe i cavesaen ennå, men jeg skal nok få dem ut. Et varmt bad, en tannpuss og når hodet legges på puta kommer maurene til å krype diskret ut av hodet mitt og hjem til tua si igjen.