Da vi var unge bodde vi bare på campingplasser og vandrerhjem når vi var ute og reiste, – nå er vi mye rikere og kan velge hotell. Vanligvis prøver vi likevel å velge det aller billigste vi kan finne, – for det er jo grenser selv for vår rikdom. Nå i helgen bor vi på lugarhotellet Cabinn. Det er amerikansk-billig i stilen, badet minner om det i en båtlugar og alt er smått, – men rent og pent. Vi har bodd her tidligere i den aller billigste varianten. Denne gangen var det bare Commodore class som var ledig.
Det er jo kjempeflott! Vi har til og med fått balkong ut mot gaten (Synd det ikke er sommer og varmt). Badet er stort nok til at to kan være der om gangen og det er skikkelig Internett. Hva mer behøver man? Det eneste måtte være hele Köbenhavns politihus til å passe på oss, – og det har vi også.
Jeg er alltid veldig trøttesen om morgenen, men vi kom oss opp i sjutida og kjørte av sted. På den måten fikk vi se Skandinavias (Nordens? Europas? Verdens?) vakreste bro, – Uddevallabroa i morgenlys. Frokosten ble inntatt i 110 km/t, – den var pakket i går kveld.
Selv om vi dro tidlig, så tar det tid å komme seg til Köbenhavn. Sist vi var her var bymuseet stengt. For å sikre oss at vi fikk det med oss, dro vi direkte dit i dag. Det svarte til forventningene. Vi har ruslet gjennom Köbenhavns historie, sett på bilder, lest og hygget oss. Siden jeg var på et museum, tenkte jeg at jeg skulle prøve å fotografere med sånn sepiafarge for å se om det ga en bedre stemning.
Det kan jeg ikke si at det gjorde.
For meg som elsker gamle bygninger vakte disse vinduene interesse. Det rennende glasset fortalte om ganske høy alder. Det er egentlig merkelig hvor lite vinduer har forandret seg gjennom årene. Dette minner til forveksling om dem som står i huset vårt hjemme. Hasper, hjørnejern og sprosser – alt er som på tilsvarende moderne vinduer.
Köbenhavn bymuseum kan ikke sies å være et veldig spennende og nyskapende museum. Utstillingene var av det tradisjonelle slaget, og jeg skulle gjerne sett enda flere gjenstander utstilt. En morsom detalj som de skal ha skryt for, var at de hadde forsøt å rette fokuset mot kvinnehistorie, og det hadde de gjort på en litt snedig måte. Rudt omkrign hang små, røde lapper. På dem hadde ulike kvinner, for eksempel en assistent og en renholder på museet, skrevet noe om kvinneperspektiv sett i relasjon til det objektet som befant seg bak den røde lappen.
Det var interessant lesning.
Vi har bare knappe to døgn her denne gangen, og da må vi forsøke å få med oss litt forskjellige ting. Et museum kan jo i prinsippet få alle timene i to sånne døgn, – i hvert fall hvis det får besøk av sånne museumshunder som oss. For å få tid til andre ting, valgte vi bort Søren Kierkegaard-utstillingen.
Det kan være godt å ha noe på vent til en annen gang. Men den flotte festsalen, den fikk vi med oss. De er stolte av sin Jacobsen, disse danskene. Det finnes knapt et offentlig rom uten disse stolene. I Norge kryr det også av dem, – men det er i private hjem hos Ingerid Schuleruds venninner og denslags. Etter hennes uttalelser i fjor, har de dessverre blitt offer for ryktet om den jålete og snobbete smak. Jeg skal vedde på at enkelte har kastet dem ut etter det. De er liksom ikke like stuerene lenger, for å si det på den måten. Veldig synd, faktisk, for jeg skulle gjerne hatt en 10 – 12 stykker rundt spisebordet mitt.
Etter at vi hadde forlatt museet, gikk vi ned i Istedgade for å spise lunsj, – og så fikk Thv øllen sin. Det må til for at han virkelig skal føle at han er i Danmark. Smørbrødet smakte også som det skulle.
Jeg oppfatter Köbenhavn som en utrolig vennlig by. Det yrer av folk over alt, og selv midt nede i sentrum er det fullt av unger, skoler, barnehager, restauranter – alt det som får en by til å leve hele døgnet, – ikke bare i forretningstiden. Og når lekeplassen også byr på trehjulssykler som passer en dame fra Norge, – da blir det ikke stort hyggeligere.
Hva vi ellers skal bruke dagen på, vet jeg ikke ennå. Min kjære ligger på senga bak meg og puster sovepust. Han har kjørt langt, og i motsetning til meg har han ikke sovet noe i bilen.
Om en liten stund ruslet vi nok ut i byen igjen. Kanskje blir det en tur på kino, – vi får se.
Rapport følger.
Livet leker 