Høstpoesi

Hvis du ikke kjenner Virrvarr, synes jeg du skal hilse på henne idag. Ikke fordi dette er typisk henne, men fordi det er til å få høstluft i neseborene av.

Oslotur uten bilder

Jo da, – vi var i Oslo i går; men nå som jeg skulle blogge om det, gikk det opp for meg at jeg nesten ikke tok bilder. Det ligner ikke meg, og jeg vet nå at min blogg er en bildeblogg. Det er ikke fullt så moro å fortelle når jeg ikke har illustrasjonene med meg.

Men altså – vi la i vei tidlig om morgenen. Planen var å kjøre Henrik til universitetet på forelesning klokken ti, og før den tid skulla han få den flatskjermen Thv hadde kjøpt til ham. En lammestek og noen bokser hermetikk gikk samme veien.

Etter at det minste barnet vårt var avlevert til professorene, dro vi til Marthe. Så fikk hun sin lammestek og litt mammamat, – jeg må jo passe på at de ikke sulter i hjel!

IKEA neste. Denne gangen hadde vi mål og mening med turen. Marthes kjæreste, Aksel, har nemlig flyttet inn i hennes prangende bolig, og nå deler de 12.5 kvadratmeter! I tillegg deler de bad og kjøkken med en annen fyr, men de lever altså sitt privatliv på 12.5 kvadratmeter. Om formiddagen sitter Aksel her og øver og skriver. Marthe jobber på universitetet eller på Lokalhistorisk institutt. To personer på jobb her inne hadde uansett vært i overkant. Men det mest utrolige er at Aksel også mottar gitarelever her. At en liten pike stikker innom for å lære å spille er nå så, men at to voksne damer kommer en gang i uka for å spille på dette lille rommet, det er meg en gåte. De må jaggu være ivrige. Dette bildet viser nesten hele rommet. Det enste som mangler er sengen (90 cm) til venstre og en skaprekke til høyre.

Der det er hjerterom er det husrom, – og i dag har de middagsgjester rundt skrivebordet. Thv og jeg har aldri noen gang bodd så trangt. Riktig nok hadde vi do i kjelleren og måtte vaske oss i en stamp i vår første hybel, men vi hadde da alltid både soverom, kjøkken og stue.

Jeg håper de finner noe litt større snart.

Men altså IKEA. Marthe trengte noe som kunne gjøre plassen enda mer effektiv. Det ble en rund plantetralle til TV, sånn at den kunne rulles under skrivebordet, et stativ med trådkurver og en haug med små, nyttige dingsebumser av det slaget som IKEA er så fullt av.

Det var tid for mat, og heldigvis er vi enige: Sushi. Vi spiste og koste oss. Aksel og Henrik sto for praten. De fant et felles diskusjonstema i datakomprimering, og ord som heksadesimale tall og binær kode hoppet rundt i luften og fortalte meg at jeg bare skulle holde meg til sushien.

Jeg merker at det er veldig godt å ha begge ungene i Oslo. De ser ut til å ha et godt hverdagsliv begge to, og det betyr at jeg ikke behøver å savne dem. I stedet kan jeg ta med meg en lammestek og et fullt visakort og dra inn for å skjemme dem bort litt innimellom. I retur får jeg informasjon om studieprogresjon, morsomme professorer, Henriks kjærlighetsliv og Marthes fritidsaktiviteter. Selv om vi ikke skal ha noen detaljer, vil jeg gjerne vite nok til at jeg kan føle meg trygg på at livet til ungene mine går i riktig retning.

Vel hjemme pakket vi ut vårt IKEA-kjøp. Vi hadde investert i en Billy-hylle med glassdør. Nå står det der fyllt med alt restegarnet mitt. Tidligere har det ligget i poser og kurver, og jeg visste ikke riktig hva jeg hadde. Nå har det fått sin plass, og jammen ble det riktig dekorativt også. Jeg har alltid problemer med å kaste noe som helst, men i dag har jeg fått det til. Gammelt garn og påbegynte strikketøy har gått i det store arkivet. Mest sved det å kaste strikketøy, men det måtte til. En rosa genser som Marthe skulle fått en gang i 1995, og en babyjakke som er strikket feil der ikke noe å samle på.

Vekk med det!

Jeg ber den ærede leser legge merke til at rommet er både rent og ryddig. Det varer neppe så lenge.