Som den faste bloggjest har lagt merke til: Det ble ingen Warszawatur på oss. Vi mistet rett og slett lysten på å reise så langt, og så avbestilte vi.
Jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde behov for ferie nå. Det er tross alt bare seks uker siden sommerferien var over. På den annen side har det vært mye å gjøre på jobben, – og selv om jeg er ajour der, – er det mer enn man kan si om situasjonen her hjemme.
Lista mi over gjøreting er som vanlig megalang, men den inneholder vel så mye hygge som arbeid. Jeg farer rundt som den berømmelige hvite tornado, og jeg elsker det. Nå har jeg jo all verdens tid, og det er deilig å dele dagen opp i små bolker, – litt arbeid, litt kos, litt arbeid, litt kos. I helga var vi på hytta og stengte vann og bar inn havemøbler. Gårsdagen var for det meste viet skolejobbing. De nasjonale ble rettet, og jeg fikk unna litt av hvert annet. Så ble det skiftet på sengene til ungene, smått barnetøy ble pakket bort og jammen fikk jeg ikke kjøpt meg ny mobiltelefon også. Den gamle var kaputt.
Og sånn har jeg tenkt å fortsette. Det skal ryddes i hagen, forberedes undervisning, strykes klær og vaskes gulv, – og så må selvfølgelig dobbeltvinduene settes inn. Det er vinter snart, må vite. Men aller mest skal jeg strikke, blogge, lese, se TV og nyte at det er ferie. Disse ukesferiene tiltaler meg mye mer enn den superlange sommerferien.
I morgen skal vi besøke både ungene og IKEA, og på fredag morgen drar vi til Köbenhavn. Det gleder jeg meg til. Denne gangen håper vi at Bymuseet er åpent, – og så skal vi rusle rundt i byen, se på folk, drikke vin og ha det aldeles utmerket.
Lørdag ettermiddag er det dansk bloggtreff, – og jeg har en skremmende følelse at jeg har kommet i skade for å melde meg på dette evenementet. Sannheten er at jeg har veldig lyst til å hilse på bloggmenneskene mine. Samtidig er jeg litt redd for det, og jeg er faktisk litt usikker på om jeg vil. Jeg er redd for at det skal ødelegge stemningen for meg. Jeg har jo dannet meg mitt eget bilde av folka bak de ulike bloggene. Det bildet er grunnlagt på tekstene de skriver på nettet. Det er slett ikke sikkert det virkelige bildet er i overensstemmelse med virkeligheten. Skepsisen min handler om at jeg ikke har lyst til å få ødelagt mitt bilde av Bloggland og dets innbyggere. Jeg trives veldig godt med den illusjonen jeg har skapt meg. Når man har lest en riktig god bok, kan det være ganske ødeleggende å se filmen 🙂 – og her er det ikke en film, men Real Life det dreier seg om.
Jeg må tydeligvis ikke reise til Warszawa for å få en spennende høstferie.
Livet leker 