Leseprøver

Torsdag hadde alle åttendeklassene våre nasjonale leseprøver, og i dag har jeg rettet dem. Vel, – egentlig har jeg ikke rettet prøvene denne gangen, – det handler mer om å taste inn elevenes svaralternativer, og så regner Utdanningsdirektoratets program ut poengsummene. Mens jeg satt der og punchet tallene, slo det meg at dette ikke var særlig lurt. Kanskje gikk det litt raskere enn om jeg selv skulle rettet hver enkelt prøve, – kanskje. Ulempen er at jeg ikke ser hva ungene har svart, og hva som er rett og galt hos den enkelte. Jeg ser heller ikke hvilke feiltyper de har. Hvis jeg skal kunne snakke med hver enkelt elev om resultatene deres, må jeg jo vite hva de har gjort. Det betyr at jeg må gå gjennom de fleste en gang til senere.

Det er en stor og omfattende prøve ungene har vært gjennom. Den består av flere ulike tekster, noen skjønnlitterære og noen faglitterære.

¤ Et utdrag fra en roman
¤ En avisartikkel og en tidslinje
¤ En nettchat
¤ En artikkel
¤ Et utrdrag fra en fortelling fra fiskerimiljø
¤ To tabeller over fredsprisvinnere
¤ To humorsistiske tekster om snørr

Elevene skal lese tekstene og så svare på spørsmål. Noen av oppgavene er av flervalgstypen. Der skal de altså velge mellom fire ulike svaralternativer. Mange av valgene er ganske finurlig satt opp, og man skal ha tunga rett i munnen når man svarer. Så er det spørsmål som krever at man finner informasjon i teksten, både prosatekster, oppskrifter og tabeller. De vanskeligste oppgavene er kanskje de som krever at elevene kan skille mellom form og innhold:

Vi kan snakke om hva som står i et innlegg (innholdet).

Vi kan snakke om måten som innlegget er skrevet på (form eller stil).

Se på innleggene til Ove og Paula. Hvem av de to synes du har skrevet det beste innlegget, uavhengig av hvem du er mest enig med?

Sett en ring rundt Ove eller Paula og forklar svaret ditt ved å vise til måten som Ove eller Paula har skrevet på.

Her må elevene kunne argumentere med at den ene er mer saklig enn den andre osv. Det krever høy språklig kompetanse, – men det må man ha når man er tretten år i 2008.

I veiledningen til lærerne ser vi at det er ganske strenge krav til rett svar. Flere steder får man ikke poeng i det hele tatt om man ikke har med flere komponenter. Snørr inneholder for eksempel fire komponenter, – svarer man tre får man 0 poeng. I 2005 fikk Mohamed ElBaradei og IAEA Nobels fredspris. Hvis elevene svarte bare Mohamed ElBaradei fikk de også 0 poeng.

Elevene fikk 90 minutter på å komme gjennom et hefte på 26 sider, – 10 av dem med tekst. Jeg har brukt mellom 5 og 6 timer på å rette og bearbeide prøvene i dag.

Og så til det interessante: Hvordan gikk det?

Det er ikke noe enkelt svar på det, rett og slett fordi resultatene varierer voldsomt. Maks poengsum var 48, gjennomsnittspoengsummen i klassen var 26. Den høyeste scoren var 47, den laveste 4 poeng, og resten av klassen fordeler seg jevnt mellom disse to ytterpunktene. Jeg ser at jentene har noe høyere score enn guttene.

Det som undrer meg mest er resultatene til enkeltelever. Vi har mange minoritetsspråklige elever i vår klasse, og at noen av dem scorer lavt er ingen merkverdighet. Merkeligere er det kanskje at et par av dem scorer meget godt. Men det aller rareste er at flere av dem som scorer relativt dårlig, godt under gjennomsnittet, er meget skoleflinke elever. Dette er en relativt ny klasse for meg, men jeg tror jeg har ganske god oversikt over ungene nå. Flere av elevene som ligger langt nede på skalaen på denne leseprøven har utmerket seg i klassen ved å være veldig verbale både muntlig og skriftlig , – de får også gode resultater når de blir testet i de ulike fagene.

Hva kan det komme av?

Det har blitt hevdet at norske elever ofte gir litt blaffen i denne typen tester. De har ikke forberedt seg i noe fagstoff, og de får ikke karakterer på resultatet. Så tenker de at det ikke er så farlig. De har generelt lite respekt for prøver som sådan, – men stor respekt for resultater. Jeg vet ikke om det er det som er tilfellet her, men jeg får en følelse av det. Det betyr at jeg er overbevist om at mange av de elevene som jeg oppfatter som underytere ville scoret betydelig høyere om de hadde valgt å sette inn støtet. Det vil si at de måtte ha lest tekstene grundigere og foholdt seg mer analytisk og kritisk til spørsmålsstillingene.

Nå har Udir fått sitt prøveresultat og kan sammenligne elevene våre med elever ellers i landet, med elever på andre alderstrinn, med elever i framtida, men elever i andre land osv osv.

Men hva skal vi bruke det til?

Jeg synes resultatet er alt for dårlig. Hvis denne prøven viser et maksimum av hva mine elever kan prestere, er det alt, alt for dårlig. Er prøven representativ for leseferdighetene deres, betyr det at de vil ha problemer med å trekke ut relevant informasjon fra læreboktekstene, de vil ofte ikke være ikke i stand til å se den underliggende meningen i en tekst, de vil ikke kunne lese tabeller, de vil ikke kunne trekke trekke egne slutninger på grunnlag av en tekst, de vil ikke kunne redgjøre for forskjellen mellom form og innhold – og mye mer.

Så må vi øve så vi blir bedre!

Jeg har bestemt meg for å skrive et brev til foreldrene der jeg forteller om prøven. Jeg forteller også at elevene har som ukelekse å gå grundig gjennom prøven en gang til. Målet må være å gi dem en aha – opplevelse. Hvis de har prestert dårligere enn nødvendig, vil de muligens se sine egne feil hvis de går grundig gjennom hele prøven en gang til. Hvis foreldrene har mulighet til å gjøre denne jobben sammen med ungene sine, vil det være til god hjelp for dem. Jeg kan gjennomgå prøven for hele klassen samlet. Foreldrene har mulighet til å sette seg ned i ro og mak med sin unge. Så kan de forklare hvordan man leser av en tabell, hva som er forskjellen på form og innhold osv.

I en konvolutt legger jeg:

¤ dette brevet
¤ elevens prøvehefte
¤ statistikk over denne elevens og resten av klassens (anonyme) resultater
¤ Udirs veiledning til retting av prøven

En uke senere gir jeg elevene en ny, tilsvarende prøve. Kanskje bør jeg sette karakter på denne nye prøven, så får vi gleden av den motivasjonsfaktoren også. Etterpå kan vi se hvor mange av elevene som har hatt en prosentvis forbedring i forhold til toppscore.

I´ll be back!