Sitter her og regner, – og så tror jeg at baren åpner snart 🙂
Denne tekstmeldingen fikk vi fra Henrik i går, og den gjorde meg så urimelig glad. Som så mange andre på hans alder, har Henrik ikke helt visst hva han skulle bli når han ble stor. Det vet han vel strengt tatt ikke ennå heller, men nå studerer han så det spruter.
Da han var seksten begynte han på hotell-og næringsmiddelfag fordi han ikke kom inn på media. Deretter ble det allmennfaglig påbygging med ekstra realfag, så Sonans i Trondhjem for å få mer realfag. Han har alltid vært flink på skolen, men han har liksom aldri vært i fyr og flamme over skolelivet sitt, og det har gjort meg litt trist. Vi andre i familien har hatt lett for å tenne på de fagene vi jobber med, og jeg har vært lei meg for at Henrik ikke har hatt den gleden. Når man selv vet hvilken lykke det er å synke ned i et fag, vil man så gjerne at ungene skal få oppleve det samme.
Nå studerer han informatikk på universitetet i Oslo, – og endelig: Han står i lys lue og brenner av iver. Thv får stadig telefoner der han forteller om vanskelig matematikk og javaprogrammering av roboter. Dette er moro. Det er et langvarig studium han har gitt seg i kast med, og selv om jeg er overlykkelig over at han trives så godt, slapper jeg likevel ikke helt av ennå. Det er mange skjær i sjøen. Tenk om han brenner, – men som en fyrstikk. Tenk om det ikke varer.
Det viktigste er at studiet fenger, – nest viktigst er det at det sosiale er på plass. For å orke å stå løpet ut må det være en balanse mellom hardt arbeid og et godt sosialt liv. Denne helga er han på seminar på Utøya – matteseminar. Alle som har vært på seminar vet at det dreier seg om nettopp en kombinasjon av faglig påfyll og sosialisering.
Det var derfor jeg ble så overlykkelig over den meldingen vi fikk i går:
Sitter her og regner, – og så tror jeg at baren åpner snart 🙂
Nå i morges tikket det inn en ny melding:
Sitter på forelesning!
Halleluja!
Livet leker 
Legen og begejstringen er vigtig for at lære og forstå, det er jeg helt enig med dig i, og jeg synes det er rart at høre, at det fænger.
Det gør ikke noget, at man skifter interesse en gang imellem. Det er vigtigt at afslutte et forløb, men at blive fænget af computere og så blive ved hele livet med det ville ikke være så godt (sagt af en, der har arbejdet med computere i 25 år!)
Sikke en dejlig beretning – det er ikke nemt at finde sin plads eller hylde – så det er skønt at han måske har fundet sin 🙂
Jeg håper han har det, Marianne, men det beste er at han trives her og nå.
Jeg hører så mange si variasjoner av det du skriver her, dax2, altså at unge mennesker må regne med å skifte yrke flere ganger i løpet av livet, at det er fint å skifte interesse og fag og ikke minst at de har så god tid til å finne sin plass. Jeg er bare delvis enig. De fleste mennesker jeg kjenner, har jo vært i sitt yrke hele livet, – og dermed blitt bedre i det og mer tilfredse. Jeg syens mange unge mennesker bruker uforholdsmessig mange år på å finne sin plass. Det er kostbart økonomisk for både dem og samfunnet, og det sliter også psykisk på de unge. Når man skal bli over tretti år før man har funnet sin plass her i samfunnet, så synes jeg at man drar ungdomstiden litt vel langt.
Hvor er det godt at høre, Hege! Jeg kan genkende både min egen og min søns søgen efter den rette hylde, når du fortæller. Jeg glæder mig til at se møde dig på lørdag – og også Dax2 og Marianne 🙂
Jeg gleder meg jeg også, Madame – tror jeg da
🙂