Halleluja!

Sitter her og regner, – og så tror jeg at baren åpner snart 🙂

Denne tekstmeldingen fikk vi fra Henrik i går, og den gjorde meg så urimelig glad. Som så mange andre på hans alder, har Henrik ikke helt visst hva han skulle bli når han ble stor. Det vet han vel strengt tatt ikke ennå heller, men nå studerer han så det spruter.

Da han var seksten begynte han på hotell-og næringsmiddelfag fordi han ikke kom inn på media. Deretter ble det allmennfaglig påbygging med ekstra realfag, så Sonans i Trondhjem for å få mer realfag. Han har alltid vært flink på skolen, men han har liksom aldri vært i fyr og flamme over skolelivet sitt, og det har gjort meg litt trist. Vi andre i familien har hatt lett for å tenne på de fagene vi jobber med, og jeg har vært lei meg for at Henrik ikke har hatt den gleden. Når man selv vet hvilken lykke det er å synke ned i et fag, vil man så gjerne at ungene skal få oppleve det samme.

Nå studerer han informatikk på universitetet i Oslo, – og endelig: Han står i lys lue og brenner av iver. Thv får stadig telefoner der han forteller om vanskelig matematikk og javaprogrammering av roboter. Dette er moro. Det er et langvarig studium han har gitt seg i kast med, og selv om jeg er overlykkelig over at han trives så godt, slapper jeg likevel ikke helt av ennå. Det er mange skjær i sjøen. Tenk om han brenner, – men som en fyrstikk. Tenk om det ikke varer.

Det viktigste er at studiet fenger, – nest viktigst er det at det sosiale er på plass. For å orke å stå løpet ut må det være en balanse mellom hardt arbeid og et godt sosialt liv. Denne helga er han på seminar på Utøya – matteseminar. Alle som har vært på seminar vet at det dreier seg om nettopp en kombinasjon av faglig påfyll og sosialisering.

Det var derfor jeg ble så overlykkelig over den meldingen vi fikk i går:

Sitter her og regner, – og så tror jeg at baren åpner snart 🙂

Nå i morges tikket det inn en ny melding:

Sitter på forelesning!

Halleluja!