Septembersommer

Selv om det var onsdag, selv om vi hadde vært på jobben, selv om det var ettermiddag, selv om vi var slitne – når sola skinner og det er sommer i september, – da må vi ut på tur. C og M lot seg ikke be to ganger da vi spurte om vi skulle dra på Isegranskattejakt. Nå vet de hva det dreier seg om, og de er ivrige på å holde gps-en og se hvor vi skal gå. Det spørs om moderne unger kommer til å lære seg å bruke kart og kompass, – men så lærte heller aldri vi å navigere etter stjernene. Hver tid sine hjelpemidler.

Skatten var lett å finne, og så kunne vi bruke resten av tiden på selve øya. Isegran er et sted spekket med historie, og når Gamlebyen fra 1867 i bakgrunnen oppleves som moderne mot Alv Erlingssønns borg fra 1200-tallet, – da blir historiens sus rett og slett overdøvende.

Isegran er en del av et festningsverk, og for C og M er det aller mest spennende å gå inn i de trange gangene i vollen. Det er bekmørkt der inne, og edderkopper store som hus. Spøkelser skal også være sett, – men her finnes ingen pyser. Det var bare på moro at de kom så fort ut igjen som om de var skutt avsted av en kanon.

Husene på øya ligger der de alltid har ligget, og det er fint å se at de er så godt vedlikeholdt. Da jeg var liten, sto de for fall. Senere har Universitetet overtatt en del av omsorgen, og stedet er nå arkeologisk forsøksstasjon. Da jeg var liten, kjente jeg en gammel mann som hadde vokst opp i det gule huset. Det må da har vært et drømmested for unger. Den gangen var elva ren og fin, og man kunne bade rett utenfor stuedøra.

Vi fikk med oss både renessansehagen, lysthuset og utedoen. Og selv om alt fra doen gikk rett i elva, er det nok ikke doene som har skylda for at elva er så forurenset som den er. Forurensingen er det industrien som sto for.

Isegran er Fredrikstads maritime senter, og det passer bra. Det var her Bjarne Aas legendariske båtbyggeri en gang lå, og der gikk pappaen min i lære da han var ung gutt. Nå er det full aktivitet av folk som restaurerer gamle båter. Det lukter av treverk, tjære og maling. Mmmmm!

Når man skal restaurere gamle båter, trenger man tømmer av solide dimensjoner. Mellom tjærekjeler, økser og høvler ligger det imponerende stykker av treverk. De skal etter hvert felles inn i båter som er under restaurering.

Det er utrolig mye vakkert å se når man rusler langs bryggene. På sånne gamle båter er hver eneste detalj verdt et studium: blanklakkert treverk, flotte tau og matter, lanterner – det meste er som smykker.

Når man rusler sånn på en gammel brygge, omgitt av historiske fartøy, – ja, så kan man lett glemme hvilken tid man lever i. Det er da Mr Shoppy kommer opp elva for full fart. Mr Shoppy er vår mest harry svenskebåt, og den får oss fort bort fra idyll og romantikk. Snakk om kontrast.

Vi kom jo ikke ombord i noen av båtene på Isegran, men vi ville vise C og M hvordan det ser ut ombord i en stor båt. For å få til det, måtte vi gå litt lenger bort på brygga. Der bor An, – og hun er en ekte sjørøverdronning. An bor i båten sin hele året. Spennende, syntes C og M, – og enda mer spennende da de fikk komme ombord og se på alt. Seilbåten har alt det et hus har, bare i mindre skala. Her er det fliselagt bad og dusj, flere soverom, dobbeltseng, stue og kjøkken, – alt man trenger for å leve et liv på bøljan blå.

Og ingen gressklipper.

Vi skulle bare ut på en liten ettermiddagstur, men det gikk fort et par timer. Isegran har nok å by på for et helt liv. Jeg har vært der med ujevne mellomrom siden jeg var på alder med C og M. Da vi var barn, syklet vi til Isegran for å leke, gå inn i de mørke vollene for å skremme hverandre med spøkelseshistorier (som var helt og aldeles sanne) og leke gjemsel. Senere var det et yndet sted å dra med han kjekke som du gjerne ville være alene med. Nå håper jeg at C og M har fått smaken på den historiske øya, sånn at de kommer tilbake på egen hånd.

Har du lyst på en tur, er du også hjertelig velkommen.

4 responses to “Septembersommer

  1. Tusen takk for et hyggelig gjensyn med Isegran! 🙂

    Jeg er oppvokst i Moss, så jeg har vært der noen ganger – men det er dessverre lenge siden nå. Absolutt et hett tips for en søndagstur!

  2. Velkommen skal du være, Kantalopa.

  3. Hei hei. Koselig,

    Men altså, – ikke for å være en pirk, – men fredrikstad ble stifta i 1567, og de fleste husa i gamlebyen er fra 1700tallet, med endel tidlig 1800 og 1600 tall spedt imellom. 1867 er… liksom ikke SÅ lenge siden.

    Og jeg trodde liksom elva var skitnere da, en den er idag. Men at man bada der likevel fordi det var det man hadde. Nå har vi jo blant annet fått kloakken ut av elva og rens på industriutslipp og det hele.

  4. Men kjære, lille deg, – jeg vet da det at husa i Gamlebyen er fra 17 – 1800-tallet – de fleste av dem. Men det er jo en riktig, riktig gammel by, og når man sammenligner med Alv Erlingssøn, så blir den likevel moderne. Ikke sant?

    Hva som er skitnest skal være usagt, men jeg tror det bodde 1000 mennesker i Fredrikstad i 1600 og brødmangelen, – og det blir det ikke særlig mye bæsj av, særlig ikke når mesteparten av den ikke gikk i elva, men i bakken. Industrien fra 1950-tallet og framover inneholdt mye farlig dritt, og den dritten ligger i slammet på bunnen ennå. Elva er mye, mye renere nå enn den var da jeg var barn, og det skyldes at industrien renser. Det snakkes jo om å lage bystrand på Isegran. Men renheten er altså bare i overflaten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s