Septembersommer

Selv om det var onsdag, selv om vi hadde vært på jobben, selv om det var ettermiddag, selv om vi var slitne – når sola skinner og det er sommer i september, – da må vi ut på tur. C og M lot seg ikke be to ganger da vi spurte om vi skulle dra på Isegran på skattejakt. Nå vet de hva det dreier seg om, og de er ivrige på å holde gps-en og se hvor vi skal gå. Det spørs om moderne unger kommer til å lære seg å bruke kart og kompass, – men så lærte heller aldri vi å navigere etter stjernene. Hver tid sine hjelpemidler.

Skatten var lett å finne, og så kunne vi bruke resten av tiden på selve øya. Isegran er et sted spekket med historie, og når Gamlebyen fra 1867 i bakgrunnen oppleves som moderne mot Alv Erlingssønns borg fra 1200-tallet, – da blir historiens sus rett og slett overdøvende.

Isegran er en del av et festningsverk, og for C og M er det aller mest spennende å gå inn i de trange gangene i vollen. Det er bekmørkt der inne, og edderkopper store som hus. Spøkelser skal også være sett, – men her finnes ingen pyser. Det var bare på moro at de kom så fort ut igjen som om de var skutt avsted av en kanon.

Husene på øya ligger der de alltid har ligget, og det er fint å se at de er så godt vedlikeholdt. Da jeg var liten, sto de for fall. Senere har Universitetet overtatt en del av omsorgen, og stedet er nå arkeologisk forsøksstasjon. Da jeg var liten, kjente jeg en gammel mann som hadde vokst opp i det gule huset. Det må da har vært et drømmested for unger. Den gangen var elva ren og fin, og man kunne bade rett utenfor stuedøra.

Vi fikk med oss både renessansehagen, lysthuset og utedoen. Og selv om alt fra doen gikk rett i elva, er det nok ikke doene som har skylda for at elva er så forurenset som den er. Forurensingen er det industrien som sto for.

Isegran er Fredrikstads maritime senter, og det passer bra. Det var her Bjarne Aas legendariske båtbyggeri en gang lå, og der gikk pappaen min i lære da han var ung gutt. Nå er det full aktivitet av folk som restaurerer gamle båter. Det lukter av treverk, tjære og maling. Mmmmm!

Når man skal restaurere gamle båter, trenger man tømmer av solide dimensjoner. Mellom tjærekjeler, økser og høvler ligger det imponerende stykker av treverk. De skal etter hvert felles inn i båter som er under restaurering.

Det er utrolig mye vakkert å se når man rusler langs bryggene. På sånne gamle båter er hver eneste detalj verdt et studium: blanklakkert treverk, flotte tau og matter, lanterner – det meste er som smykker.

Når man rusler sånn på en gammel brygge, omgitt av historiske fartøy, – ja, så kan man lett glemme hvilken tid man lever i. Det er da Mr Shoppy kommer opp elva for full fart. Mr Shoppy er vår mest harry svenskebåt, og den får oss fort bort fra idyll og romantikk. Snakk om kontrast.

Vi kom jo ikke ombord i noen av båtene på Isegran, men vi ville vise C og M hvordan det ser ut ombord i en stor båt. For å få til det, måtte vi gå litt lenger bort på brygga. Der bor An, – og hun er en ekte sjørøverdronning. An bor i båten sin hele året. Spennende, syntes C og M, – og enda mer spennende da de fikk komme ombord og se på alt. Seilbåten har alt det et hus har, bare i mindre skala. Her er det fliselagt bad og dusj, flere soverom, dobbeltseng, stue og kjøkken, – alt man trenger for å leve et liv på bøljan blå.

Og ingen gressklipper.

Vi skulle bare ut på en liten ettermiddagstur, men det gikk fort et par timer. Isegran har nok å by på for et helt liv. Jeg har vært der med ujevne mellomrom siden jeg var på alder med C og M. Da vi var barn, syklet vi til Isegran for å leke, gå inn i de mørke vollene for å skremme hverandre med spøkelseshistorier (som var helt og aldeles sanne) og leke gjemsel. Senere var det et yndet sted å dra med han kjekke som du gjerne ville være alene med. Nå håper jeg at C og M har fått smaken på den historiske øya, sånn at de kommer tilbake på egen hånd.

Har du lyst på en tur, er du også hjertelig velkommen.