Vi burde kanskje vært slitne etter en hektisk helg på fjellet, – men det var vi ikke. I stedet var vi fulle av energi og tiltakslyst. Det må bety at vi har hatt ei avslappende helg. Da vi kom hjem klokka halv fire, hev vi oss i utpakkinga. Så la vi sammen tøy, skifta på sengene og vaska soverommet. Nå er det gjort, og vi er klare for ei ny arbeidsuke.
Vi hadde en nydelig kjøretur ned fra fjellet. Sola skinte, og liene ned mot Gol presenterte seg på postkortmaner:
Denne frøkna var neppe spesielt interessert i landskapet, men at gresset fortsatt er grønnest på hennes side av gjerdet, visste hun å benytte seg av. Når jeg går bort til et gjerde med kuer bak, ønsker jeg at de skal komme bort til meg for å slå av en prat, sånn som mange andre dyr gjør. Av en eller annen grunn nøyer kuer seg alltid med å betrakte meg på avstand.
Ved Noresund stoppet vi for å inspisere Det forlatte huset. Det sto der som før, og den eneste forandringen jeg kunne se, var at noen hadde lukket døren skikkelig og satt et bord foran. Likevel må det jo ha skjedd noe med huset i løpet av et helt år. Så sant jeg er på de trakter, har jeg planer om å fotografere huset sånn at jeg etter hvert kan lage en serie som viser forfallet som nødvendigvis skrider fram.
Livet leker 