To kirkegårder til påminnelse

Vi måtte ut for å få litt frisk luft i dag, – en liten tur bare. Vi bestemte oss for å dra på to veldig forskjellige kirkegårder for å lete etter geo-skatter. Første stopp var Krigskirkegården. Der hadde høsten allerede begynt å fargelegge trærne.

Jeg har mange gode minner fra Krigskirkegården. I hele ungdomstida mi hadde jeg sommerjobb i Parkvesenet, og noen sommere var jeg stasjonert på Krigskirkegården for å klippe gress. Ellers er ikke denne kirkegården noe lystig sted å være. Her ligger det lassevis av unge soldater som en gang ofret livet i en krig.

Krigskirkegården er et gravsted fra 1789 for militære som tjenestegjorde i Fredrikstad og deres familie. En del av kirkegården er stilt til disposisjon for Commonwelth War Graves Commision. Ofre fra Jyllandslaget i 1916 ble begravd og monumenter reist i 1917. Senere er krigsofre fra 1914-18, som var begravd på forskjellige steder langs kysten, overført hit. I området, som i hovedtrekk er planlagt av nevnte kommisjon, er plassert et stort «Cross of Sacrifice» i granitt. Krigskirkegården har også et monument over tyske soldater fra første verdenskrig. De døde er flyttet. Videre er det monument over 2 russere som døde på Rauøy under siste krig. (Fra geocachings hjemmeside)

Mange av soldatene som ligger her er ukjente. Det er leit å tenke på at noen en gang i fortiden gikk og ventet på en som ikke kom hjem fra krigen, – og så ligger han bare her i Fredrikstad. I våre dager kan man jo finne ut av sånt ved hjelp av dna,- men sånn var det jo ikke den gang da. Ikke alle soldatene er ukjente, og disse karene får vi høre ganske mye om. Men jeg vil gjerne vite mer, mye mer. Hvem var de, – og hvordan kunne det ha seg at de døde så sent? Hvis jeg får ånden over meg en dag, så skal jeg undersøke litt mer om disse to russerne som døde på Rauøy i 1945.

Noen av gravene er riktig gamle, og det er alltid morsomt å lese de gamle inskripsjonene. Hvordan noen kan ønske å ramme inn en liten grav med spisse spydspisser er mer enn jeg forstår, – men så var det altså ikke i går.

Vi fant geo-skatten. Den var lett å finne, og det synes jeg er greit. For meg er den bare en unnskyldning for å komme på tur.

Det det handlet om i dag var frisk luft og litt bevegelse i kroppen. Selv om det uten tvil er høst, var det ikke særlig kaldt. Likevel har lufta denne skarpheten som jeg liker så godt. Det er den jeg savner når jeg er på ferie i varme strøk og sola blir for varm. En liten varmekjær gjest kom flygende og satte seg på genserermet mitt. Den virket litt slapp, og for den synger nok livet på siste rest. Det blir neppe noen sommer 2009 for den.

Neste stopp var Torsnes kirke. Vi fant geo-skatten med en gang her også. Den største utfordringen er å pirke fram esken uten at noen andre ser oss. Vi er jo gjerne ute på tur når alle andre har fått samme ideen, og disse små eskene og dingsebumsene skal jo helst få ligge i fred på gjemmestedet sitt til nestemann kommer for å finne dem.

Torsnes kirke er også en gammel kirke, og den ligger midt i et fantastisk jordbrukslandskap.

I Torsnes har det vært kirke siden før år 1200. Den nåværende kirken ble bygget i granitt i 1860.
Noen av Sehested- familien (som bodde på Torsø Herregård) er balsamert og ligger begravet i en krypt under sakristiet.
Det er som regel gudstjeneste hver 14. dag, og i tillegg er kirken en del i bruk som konsertkirke og samlingspunkt for Torsnes. (Fra geocachings hjemmeside).

Thv har hatt sin slekt her ute for et par generasjoner siden, og vi måtte bort for å se på gravene deres.

Tida går så utrolig fort. Det er snart høstferie, og sommeren har sagt klart i fra: Den kommer ikke tilbake før neste år. Siden det har regnet så mye, har vi fortsatt litt maling igjen på den berømmelige veggen. Riktig nok bare noen detaljer, men det skal gjøres. På hytta er det også noen småtterier som må fikses før vi kaller det slutt. Dessuten må alle havembøbler både hjemme og på hytta pakkes bort sammen med alt det andre som minner om sommer. Det er bare å brette opp ermene.

Samtidig vil alle som leser denne bloggen se at vi ofte prioriterer hygge framfor nytte. Det har vi tenkt å fortsette med. Om noen år ligger vi selv på en sånn kirkegård som vi har besøkt i dag. Før den tiden kommer, har vi planer om å ha samlet flere hyggelige turer enn malte vegger på kontoen over hva vi har brukt livet på. I dag har vi i hvert fall hatt en deilig dag. Hjemme har jeg fått unna litt skolejobbing, og turen var helt topp, – selv om den var kort. Skjæringspunktet mellom sommer og høst har mye å by på. Se bare her: