Retro

Noen tar den helt ut:

Ett øye, – og ett til

Vi våknet tidlig i dag, halv åtte. Jeg sover gjerne litt lenger i helgene, men bare hvis jeg har behov for det. Etter en salig fredagsettermiddag og kveld hadde jeg ikke det. I går sov jeg middag i over en halv time, spiste lett, god mat, strikket, så på Gullrekka på TV og sovnet før halv tolv. Da jeg våknet halv åtte i dag var jeg klar for dagen. Lett og glad i kroppen.

Været er strålende, rundstykket til frokost ferskt og avisene fulle av spennende kommentarer. Jeg liker å spandere over to timer på meg selv lørdag morgen. Det er den tiden det tar å gjennomføre løpet med aviser, frokost og te. Står jeg for sent opp, kan dagen lett bli for kort.

Men ikke i dag. Jeg har tenkt å gjøre litt hus, handle, lese mer aviser, lese noen elevtekster og besøke mamma. I kveld er jeg alene hjemme, for Thv skal på fest. Jeg liker å være alene hjemme av og til.

Den siste uken har jeg parert alle spørsmål om hvordan det går med øyet mitt med et kjekt: Det går bra, – jeg har ett øye til. Vel, – det har jeg ikke lenger. Riktig nok har det venstre øyet blitt bedre, men nå er det høyre mye verre. På den annen side spiser jeg piller som gjør at jeg ikke har vondt, og jeg ser godt nok til at jeg både kan lese og strikke. Når jeg i tillegg har fått forsikringer om at dette viruset ikke er farlig, – ja, da har jeg lite å klage over. Det faktum at jeg ser ganske ille ut med to rennende, rødsprengte øyne, ser ut til å plage andre mer enn det plager meg. Det har aldri plaget meg å ikke være høy og mørk, så hvorfor skulle to stygge øyne gjøre noe?

Ha en god dag.

Det skal jeg, nemlig.