Cato Zahl Pedersen og en bomtur

Nei, da, – Cato Zahl Pedersen har neppe gjort en bomtur til Kina, – selv om han kanskje føler det sånn akkurat i dag. En av detagerne, Monica Lillehagen, får ikke skyte i neste konkurranse i Paralympics fordi herr Pedersen har rotet med papirene og glemt å melde henne på. Grunnen til at jeg tenkte på ham i dag er mitt vonde øye. Det er nemlig fortsatt vondt. En kollega lurte på hvorfor jeg kom på jobben når jeg så sånn ut. Og da tenkte jeg altså på den godeste Cato: Hvis Cato Zahl Pedersen kan klatre opp Mount Everest eller hvor pokker han klatret, – uten armer, – da kan jeg undervise med ett øye. Jeg tenker ofte på Cato Zahl Pedersen når jeg kjenner at jeg har lyst til å sutre.

Det var bare det.

Og så dro jeg til Halden for å møte våre nye lærerstudenter. Det er her bomturen kommer inn. Møtet var ikke 9. september, men 9. oktober!!! Det har alltid vært i september tidligere! Det er det eneste jeg kan si til mitt forsvar, og så kan jeg skylde på at jeg blir litt forvirra av å se med bare ett øye. Jeg valgte å se det positive i situasjonen. To halvtimer i selskap med god musikk og nyheter i bilen er ikke å forakte. Og så satte jeg meg rolig ned i kantina på lærerhøyskolen, spiste en grønnsakssuppe, leste Dagbladet og smugkikket på studentene.

Etterpå dro jeg til legen. Igjen!

Han vil at jeg skal vente ennå en dag før vi kontakter øyeavdelingen.

Så gjør vi vel det da.

Noen skjønnhet har jeg aldri vært, og når det verker, så kan jeg jo bare tenke på Cato Zahl Pedersen.

7 responses to “Cato Zahl Pedersen og en bomtur

  1. Du begynner å få voldemortøye! Håper det blir gjort noe med øyet ditt. Kjenner følelsen av vondt øye.

  2. Hei, øyenlege i morgen, ikke tvil! Rødt øye kan være masse ekkelt. Selvsagt kan det være ok med kloramfenikol men det kan være skumlere ting enn en infeksjon…! Altså, øyenlege i morgen. OK?

  3. Hmmmm Jeg funderer over, om du sad og smånynnede: I only have eyes for you. 🙂

  4. Takk for komplimentet, Ingvild. Jeg tar det til meg. Og HC, – det handler vel mer om at beauty is in the eye of the beholder.

    Det er ikke så lett det der, 9na. Jeg har en fastlege som jeg stoler på, men han har like lite sykdomsangst som jeg har, og noen ganger tenker jeg at det ikke alltid er like lurt. Vi forsøker begge å ikke gjøre for mye ut av ting, og det har slått meg at det en vakker dag kan føre til at vi lar noe gå for langt. Han overlater dessuten mye til meg, og siden jeg ikke vil pyse, er jeg kanskje for lite krevende som pasient. Hadde jeg sagt i går at jeg ville til øyelege, så hadde jeg selvfølgelig kommet til øyelege. Men jeg har altså ikke lyst til å overprøve ham. Han ringte sykehusets øyepoliklinikk på mandag, men de ville altså at vi skulle vente i hvert fall ett døgn med kloramfenikol. I går vurderte legen min at vi venter ett døgn til. Jeg kan ikke gjøre annet enn å stole på legen min. Dessuten kommer jeg ikke inn hos noen øyenlege hvis jeg ikke får rekvisisjon fra ham.

    Jeg er heller ikke bedre i dag. Nå drar jeg på skoletur med elevene, og så stikker jeg til legen når jeg kommer hjem i firetida. Så får vi se.

    Takk for omtanken.

  5. Du er skøn som du er Hege – med eller uden rødt øje. Ønsker dig rigtig god bedring.

  6. Takk for det, Sister. Og jeg kan uansett ikke gjøre noe annet enn å bære rundt på dette øyet.

  7. Tilbaketråkk: Ett øye, - og ett til « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s