Det er Norge som er best, det er nordmenn som er bra

Jeg tenkte på denne gamle sangen fra Herodes og co da jeg hadde snakket med to av tiendeklasseelevene våre i dag. Begge kaller seg selv utenlandske, og de har vært på sommerferie i familiens hjemland.

Har du vært i Libanon hos familien din, sa jeg. Det var vel hyggelig?

Oh, ja, – kjempefint.

Men du ville kanskje ikke bodd der hele tiden?

Du skjønner tegninga? Jeg var overbevist om at hun skulle svare nei, – selvfølgelig ville hun helst bo i Norge mesteparten av tiden, og så dra til Libanon på ferie. Men jeg fikk ikke det svaret jeg forventet:

Bo der? Å jo, – det ville jeg gjerne. Der kjenner jeg så mange, hele slekta mi. Det er så mange å være sammen med der.

Da elev nummer to dukket opp, stilte jeg spørsmålet litt mindre retorisk. Jeg var ikke lenger sikker på svaret.

Jo, jeg ville nok helst bodd i Irak. Der er vi sammen hele tiden. Jeg liker å være sammen med besteforeldrene mine og fetterne og kusinene mine. Egentlig vet jeg ikke hvorfor, jeg bare vet at jeg liker meg bedre der enn her.

OK, – det er sånn det er altså. Der tok jeg feil igjen. Og det kan hende det er flere som tar feil. Jeg vet ikke hvor mye disse ungdommene snakker med foreldrene sine om hvor de vil bo. Det er slett ikke sikkert voksne og barn har samme verdensbilde. Mamma og pappa har ofte flyktet fra noe. Ungene har ikke de referansene. De opplever bare Sommerferielandet, der alle snakker som dem og ser ut som dem, der det er ferie og fri og moro, der man endelig tilhører flertallet. Noen ganger forundrer det meg i hvor liten grad de kjenner til de politiske forholdene familien har flyktet fra.

Og jeg trodde altså at de aller helst ville bo i Norge.

Man lærer så lenge man har elever.

6 responses to “Det er Norge som er best, det er nordmenn som er bra

  1. Godt sagt. Og man lærer så lenge man har unger, jfr bloggen min i dag. Jeg skulle sjekket ham mere men trodde han hadde kontroll. Over leksene, mener jeg. Ellers, i mitt fag, sier vi at man lærer så lenge man har lever… I ditt fag, er det kanskje sånn at man er lærer så lenge man har elever??

  2. Til Livet Leker; Hadde det enda vært om vektorer…! Jeg er realist, og sammen med Catta fikset vi mattedelen fort på lekseplanen, men nå slites Far og sønn om norsken… Og enda er det engelskoppgaver der framme… (Og ja, LivetLeker, vi har en som snart er 23 også, have been there, done that,… burde kanskje hatt trening, ettersom han er nummer tre…?).

  3. Ellers, takk for støtten, vedr lekser.. Jeg er ikke lærer, men jeg tror på å lære seg evne til å studere på egenhånd, også… (Har nok hatt endel udugelige lærere opp igjennom og stoler mer på det jeg leser ofte enn det jeg hører)… Litt problematisk det der, ettersom der som står i mine fagbøker ofte er helt utdatert allerede…

  4. Jeg forstår, hvad det er de børn oplever. Som et bybarn, der er vokset op uden nær kontakt til fætre og kusiner, med ganske få familiekontakter, oplevede jeg et savn, som jeg egentlig godt vidste hvad var, men som jeg ikke vidste hvad man dog skulle gøre ved. Heldigvis var der nogle meget venlige tanter og fastre, som udgjorde et lyspunkt, men det var jo ofte en ensom barndom.

  5. Men så fint at du får sjansen til å lære av dem! 🙂

  6. Det er klart jeg lærer, Lothiane. Fjortenåringer har mange gode argumenter å komme med.

    Det er overraskende at nærhet til familie er så viktig for noen unger, dax2. Selv vokste jeg opp uten besteforeldre, tanter og onkler, fettere og kusiner. Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over det noe særlig. Det var jo bare sånn det var.

    Kanskje jeg skriver en egen post om lekser, 9na. Det kunne jo passe nå som skolen har kommet i gang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s