Arbeidsdag

Det er søndag og arbeidsdag. Ikke full dag av typen åtte timer på jobb, – men likevel arbeidsdag. Da ungene flyttet hjemmefra hadde jeg en plan om å skjerme helgene. Når man har unger hjemme som vil ha middag, hjelp med lekser og hva det nå måtte være, så drar man hjem fra jobb i skikkelig tid. Nå har jeg ingen å ta hensyn til, og jeg kan i prinsippet jobbe så lenge jeg vil på hverdagene.

Men vilje og evne går ikke alltid hånd i hånd. Ofte orker jeg ikke. Når den vanlige arbeidsdagen er slutt, kjenner jeg at jeg må ha en pause. Jeg har mark i hodet etter timesvis i klasserommet, møter og forberedelser. Noen ganger setter jeg meg til med retting og tekstlesing og blir sittende til i sekstida før jeg går hjem. Noen ganger. Men som oftest er jeg kjørt og drar hjem. Etter middag og aviser er jeg fit for fight igjen, og da setter jeg meg gjerne til en time eller to. Det er greit.

Hvis jeg skal gjøre rett og skjel for lønna mi, skal jeg jobbe 44,407 (!) timer i uka. I gjennomsnitt. Men en lærers arbeidsår går i rykk og napp, og jeg er ikke helt sikker på hvor mye jeg jobber. For mange år siden skrev jeg ned alle timene jeg jobbet et år. Det var litt skremmende, for det ble alt for mange timer. I år gjør jeg det igjen, så får vi se.

Det er i prinsippet et valg når jeg jobber, og jeg har altså lett for å velge å gjøre søndag til en arbeidsdag. I dag handler det om planlegging av ukas norskundervisning, årsplanlegging i samfunnsfag og en gjennomgang av elevlistene. Lærerne på barnetrinnet fortalte oss litt om hver enkelt elev før vi hadde møtt dem. Nå har jeg blitt bittelitt kjent med ungene, og jeg vil se om jeg kjenner dem igjen ut fra det jeg fikk høre i vår.

Jeg hiver meg i det med en gang, så blir jeg ferdig og kan gå ut i sommersola.

6 responses to “Arbeidsdag

  1. åh ja og så er der dem, der siger at lærere aldrig laver noget 😉 du og jeg ved noget andet!
    hyg dig med hjemmearbejdet, her høstes der, og nu vil jeg bage noget til høstfolkene 🙂

  2. Visst har vi noe, Lene, – men vi er også veldig heldige som kan organisere så store deler av vår arbeidstid som det passer oss. Det er jo i prinsippet mitt problem at jeg jobber på søndag.

  3. Jeg tror, at dit arbejde er dit kald, Hege, og det er sagt på den den varme og venlige måde. At det måske ikke er så vigtigt, hvor mange timer man bruger på jobbet, bare man fyldes af tilfredshed ved at udføre netop dette job.

  4. Uff, at jobben skulle være et kall synes jeg blir et gufs fra fortiden, Madame. Er det ikke sånn sykepleiere skulle tenke i gamle dager for å ikke kreve for mye lønn? Men du har et poeng. Så lenge man trives, er ikke antallet timer så viktig, – innenfor rimelighetens grenser. Når man har så lang ferie som jeg har, blir det også litt sånn at man synes man skylder arbeidet så utrolig mye at man ikke vil si noe om det blir for mange timer.

  5. lisbeth58bula

    Jeg er i samme bransjen, takk! Satt hjemme og jobba etter ungene la seg i flere år.Etter full dag med elever, så to som trengte leksehjelp, så mine egne «lekser».Det gjør at jeg nesten blir kvalm når jeg tenker på det.Nå er de så store at jeg kan sitte lenger og gjør det meste på skolen. Nesten alle de andre er gått hjem og jeg får ro.. Også har jeg lært at Nok er Nok!
    Men i kveld satt jeg med litt planlegging i sofakroken. Det er ok når det ikke er tvingende nødvendig til imorgen den dag. Men strikking er bedre!!!

  6. Enig, lisbeth58bula, – strikking er bedre. Jeg har ikke noe imot å sitte litt i sofakroken med litt småtteri, og lange søndager med retting er også ok – en gang i blant. Det jeg vil prøve å unngå er at hver eneste søndag er arbeidsdag. Det var i grunnen tøffest da ungene var små, men jeg vet jo hvorfor. Jeg tok et valg og utnyttet situasjonen som lærer med fleksitid, henta ungene tidlig i barnehagen og ga dem lange ettermiddager hjemme. Selv betalte jeg prisen fordi jeg måtte jobbe når ungene sov. Men jeg angrer ikke. Fordi jeg er lærer slapp mine unger å være så lenge i barnehagen at de ble slitne av det. Det var det vel verdt. De fleste småbarnsforeldre har ikke det valget vi hadde. Jeg synes jeg tilhører en priviligert yrkesgruppe, tross alt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s