Henrik har hatt noen studieønsker han har vært nødt til å legge på hyllen. Noen studievalg krever så mye, at alle faktorer skal være på plass for at man skal score høyt nok til å komme inn. Det har han innsett. Problemet er at han vil i gang, samtidig som han ikke føler seg overbevist om hvilken vei han skal gå.
Nå i høst hadde han håpet å komme inn på informatikk på Universitetet i Oslo. Poengsummen var omtrent der den skulle være. Det holdt ikke til informatikk. I stedet ble det andreønsket: Oslo ingeniørhøyskole, dataingeniør. Det har han nå vært i gang i en uke. Han har forsonet seg med at det ikke ble informatikk, og funnet seg godt til rette på høyskolen. Miljøet virker trivelig, lærerne gode og det er et strukturert studium. Han er i gang!
I dag fikk han en melding som han både har ønsket og ikke ønsket: Det har blitt en ledig plass på informatikk likevel, og han kan begynne på Blindern til mandag.
Stakkars ungen min. For et valg.
Informatikkstudentene på UiO har vært i gang i to uker, og de har blant annet hatt et forkurs i programmering. Det har ikke Henrik. De har vært sammen i to uker og etablert seg. Det har ikke Henrik. Skal han gå der, må han si farvel til det studiet han så vidt har startet og faktisk trives med.
Og det var jo informatikk han helst ville inn på.
Han må ta et valg før søndag kveld.
Livet leker 
Vrient. Plundrete. Støtt ham i det han ender på uansett.
Det skal vi selvfølgelig. I morgen tidlig reiser vi til Oslo. Så blir det familiesykkeltur rundt i byen og middag på restaurant. Han trenger nok noen å diskutere med, og det får han da.
De to ukene de andre har i forsprang er lite i det lange løp.
Det er det, – hvis det er det han virkelig vil. Problemet for den unge mannen er at han sliter med å vite hvor og hva han vil. Det er lov når man er tjue, men ikke lettere av den grunn.
Tilbaketråkk: Fra Kuba til Grønland på en dag « Livet leker
Tilbaketråkk: Valget er tatt « Livet leker