Katter på vift

Kattene våre holder seg for det meste rundt teltene. Ingen av dem er veldig modige av natur, så for dem stemmer det at My home is my castle. Noen ganger våger de seg ut i verden et par dager, og så blir de borte. Særlig guttepus kan forsvinne av og til. Spørsmålet for oss er om og når vi skal begynne å engste oss. Kattene må gå hvor de vil for meg, men skrekken er jo at noe vondt skal tilstøte dem. Med noen vondt mener jeg ikke plutselig og uventet død. Det får så være. Jeg tenker på det som er verre: Tenk om de blir utsatt for en av disse gærningene som flyr rundt og piner katter! Tenk om de kommer seg inn et sted der de ikke skal være, og så blir de innestengte og sulter i hjel! For mange år siden mistet vi en katt. Den ble bare borte og kom aldri tilbake. Det har plaget meg å ikke vite hva som skjedde med ham.

Torsdag morgen dro vi til Sverige. Da satt begge kattene og vinket oss av sted. De hadde hele hytta for seg selv. Badevinduet er åpent, og de kan komme og gå som de vil. På kjøkkenet er det mat og drikke nok til at de kan ha fest. Sånn har vi alltid gjort det når vi skal være borte en dag eller to. Er vi lenger borte enn det, får vi noen til å stelle med dem. Denne gangen kom vi hjem etter et døgn. Ingen katter var å se. Først om kvelden begynte vi å lure på hvor de to var. Vi plystret på dem. Helt fra de var små har vi plystret på kattene våre når de har fått mat. Det er en metode som anbefales. Når de senere hører plystrelyden, klarer de ikke å la være å komme. De bare må løpe dit maten er.

Men denne gangen kom det ingen, verken Soda eller Simring. På lørdag var vi på sjøen hele dagen, og da vi kom hjem var det fortsatt ingen katter i sikte. Ennå var vi ikke engstelige, men vi begynte å undre oss litt. Det merkelige var at de var forsvunnet begge to. Kunne de ha blitt tatt av et dyr? Det kan absolutt skje her på hytta.

Tidlig på kvelden i går kom Simring ruslende som om ingen ting hadde skjedd. Hun spiste litt, og så ville hun sove i sengen vår som vanlig. Da vi sto opp til morgenen i dag, var Soda også på plass. Han lå og snorket i en stol. Det har vært veldig varmt de siste dagene. Kanskje har de to ulldottene bare ligget et sted der det er kjølig og godt. Nå er de i hvert fall hjemme, og Thv og Simring nyter avisen i fellesskap.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s