Hav og himmel kinn mot kinn

Sommerøya

(Inger Hagerup)

Hav og himmel kinn mot kinn.

Motortøff og sønnavind.

Måkereir og terneskrik.

Hvite hus i hver en vik.

Sjøsprøyt over glatte skjær.

Ingen lekser. Ingen klær.

Men vet du hva det beste er?

Jo, hele øya er full av

svarte,

søte,

store,

bjørnebær!

Varmt

Nå er det varmt både i været og i hjertene våre. Nesten alle barna har kommet ut hit for å treffe hverandre. De er sju jevngamle tremenninger som har lekt sammen hver eneste sommer siden de ble født. Nå treffes de bare av og til, og i går var fire av dem samlet her.

Det er utrolig varmt, og da Marthe og Henrik kom måtte vi trekke bort i skyggen under trærne. Det finnes få ting som slår det å ligge i en hengekøye når varmen dirrer i lufta, i hvert fall når man endelig får samlet hele familien.

Da kvelden kom ruslet vi opp til Kusinen for å leke med alle de andre. Vi følte oss som eldgamle damer der vi satt og så på ungene våre, dyttet borti hverandre og blunket over hvor søte de er. De er voksne nå, alle sammen, og de har begynt sine egne travle liv. Når vi for en gangs skyld ser dem sånn samlet på ett brett, blir vi nesten litt rørt.

Planen var at kjærestene også skulle være med, men denne gangen kom bare en. Hun er til gjengjeld stemplet, godkjent og innlemmet i familien. Om ikke lenge nå lager de sine egne familier. Da blir det svigerbarn, og noen kommer kanskje til å produsere nye små familiemedlemmer. Det er langt dit ennå, men at det blir sånn er vel neppe usannsynlig.

Det ble sent, egentlig alt for sent, men det gjelder å utnytte tiden. Vi grillet og spiste, drakk og pratet og så ble det diskutert. Det blir det alltid her hos oss: Selektiv abort og genetikk var temaet i går. Her gikk det unna! Men mest av alt mimret de om gamle dager, da de var små, – hva de sa, hva de gjorde. De synes det er lenge siden. Det synes ikke vi.

Da vi kom hjem var det for varmt til at Thv og jeg orket å legge oss inne. Vi redde opp på kjøkkenverandaen, og der har vi sovet godt i hele natt.