Kalas

Det er klart man blir litt engstelig når man blir invitert på den årlige festen nede hos svensken. Sist slo han nemlig til med nordsvensk tradisjonsmat: Surstrømming, – intet mindre.

Det ble en minnerik dag på mer enn en måte, og kalaset varte fra tre om ettermiddagen til ditto om natten. I et forsøk på å overdøyve liklukta fra surstrømmingen ble det inntatt betydelige mengder av de små flaskene. Det var rett og slett ikke til å unngå om man skulle komme levende gjennom kvelden. Svensken holdt foredrag om surstrømmingens historie, stemingen ble høy, diskusjonen voldsom og Thv henga seg til piperøking.

Så det var med skrekkblandet fryd vi vandret ned fjellet i ettermiddag. Ville det bli servert surstrømming igjen? Han liker å lage tradisjoner, svensken. Det ble spekemat! Surstrømmingen hadde vært et engangssunt, og i dag fikk vi altså mat, deilig mat. Men kvelden ble ikke noe dårligere av den grunn, – og ingen klager på at morgendagen blir det. Det er noe godslig og gjestfritt over svensken, han får oss til å føle oss vel alle sammen. Gjestene er de samme som alltid, lekene også, – og så fikk vi kvelden vår sammen.

Det er bare en feil med sommervenner: De skulle vært helårsvenner.

5 responses to “Kalas

  1. Jeg tror man trenger flere slags venner og sesongvenner er en type venner.
    En har et annet forhold til dem enn helårsvenner. Det er liksom ikke det samme.

  2. Det er jammen sant, Ingvild. Og egentlig er vi jo venner hele året, selv om vi nesten bare treffes om sommeren.

  3. Der må være en vis stolthed over at have spist surstrøming! Tænk at du kunne!

    Jeg tror du finder venner, hvor du end er, Hege. Du er meget opmærksom og kommunikerer godt:-)

  4. Tilføjelse angående godtnat-sange:
    Det var nok ikke Halfdan,
    måske denne, kender du den?

    Solen er så rød mor
    og skoven bliver så sort …

    Himlen er så stor, mor
    med klare stjerner på
    Hvem monstro der bor, mor
    på stjernen i det blå ?
    Tror du det er drenge, mor
    der kigger ned på mig ?
    Og tror du de har senge, mor
    og sover li’som jeg?

  5. Å spise surstrømming er virkelig et stunt, det skriver vi under på. Vi har jo være sære retter her på berget også, – rakfisk for eksempel. Men det er mat!

    Nei, Halfdan var det ikke, – det var Inger. Og denne kjenner jeg ikke. Men søt var den.

    Takk!

    Du vet, dax2, at å kommunisere godt skriftlig, er ikke det samme som å kommunsiere godt muntlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s