Inspirert til Stjerneskudd

Det bir visst ikke noen Danmarktur på oss denne sommeren, – og det er leit av flere grunner. En av dem er den kulinariske. Da jeg leste min faste morgenblogg i dag, fikk jeg nesten en sorgreaksjon. Men jeg er ikke den som gir meg over til sorgene, å nei! I stedet lot jeg meg inspirere.

Det ble Stjerneskudd til middag i dag. Intet dansk smørbrød strutter vel mer av henrykket overflod enn nettopp Stjerneskuddet. Det finnes antagelig like mange oppskrifter som det finnes dansker, og vi har smakt de fleste mange av dem. Det beste fikk vi på den lille kroen ved møllen sør for Moesgård mueseum, og det dårligste på Gamle Humlebæk kro på Strandvejen.

Og siden du spør: Nei, – tallerknene er ikke representative for min smak, – men jeg fikk dem for ti kroner stykket i en bruktbutikk, og litt moro skal man ha.

Årets hjort er gjort

Nå har jeg kommet i Saltkråkanmodus og har det aldeles som jeg skal ha det i ferien. Når man vet hvordan jeg har en tendens til å starte feriene, kan jo en stakkar bli helt skremt. Men nå er vi altså i gang med alt som smaker av sommer: Sommermat, sommervenner, sommfester, sommerkaker, sommertradisjoner. En sommertradisjon er at vi går fra hytte til hytte, og da ikke i ordets opprinnelige betydning; – men fra hytte til hytte går vi. Det handler om de tradisjonelle sommerfestene. Alle vil gjerne invitere, men det går bare ikke. Vi har jo tross alt romaner å lese og vegger å male også. Men i går var det tid for festen på Stilla. Hytta fikk navnet sitt den gangen Alta-Kautokeino-striden raste som verst, – og her bor det fortsatt engasjerte mennesker.

I går handlet det mest om god mat, vin og prat. Selv om Henrik er lite på hytta for tiden, minner han oss alltid på at han vil være med på Stilla-festen. Det vil de andre ungdommene også. Da de var små, lekte de sammen rundt hyttene og på stranda og var hverandres sommervenner. Siden de bor spredt over hele landet, i Sverige og til og med i USA i perioder, – vil de gjerne møtes en gang i året for å ta opp tråden. Det blir av en eller annen grunn alltid vellykket.

Menyen er den samme hvert år: Hjortefilet. Vi klager ikke. Vi bare spiser, og spiser og spiser. Jeg tror vi spiser en hel hjort! Så skåler vi, så forteller svensken en av sine gode historier: Och hur som är, låt mej göra en kort historia lång, – og så har vi det i grunnen akkurat så hyggelig som vi gjerne vil ha det en sommerkveld i juli.

Gjestene er plassert ved tre bord. De minste sitter for seg,- for de vil gjerne forlate taffelet så fort de har spist. De tre som har levd i rundt to tiår får sitte for seg, for de vil gjerne prate om sine ting. Og så er det vi gamle. Vi trekker inn under halvtaket.

Lyktene tennes og det blir mørkt. I ellevetiden går de yngste i seng. I ettiden går de eldste i seng. Og de tre mellomste? De ble sittende til fuglene begynte å kvitre igjen.

Årets hjort er gjort, – men jeg regner med en ny neste år.