Kongen og vi

Dagen startet med regn, men skyene ombestemte seg ganske snart, og det hele gled over i solskinn. Da vi satt ute på kjøkkenverandaen og leste i formiddag, hørte vi plutselig en velkjent stemme: Hallo, – her er jeg. Og der var Henrik, frisk og sunn og glad og fornøyd etter ferien. Det var så deilig å se ham. Hjertet mitt bare falt på plass og alt føles deilig igjen. Med Marthe i Oslo og Henrik her kan jeg roe alle mammafølelsene mine.

Etter mye kyss og klem, satte han seg sammen med oss. Så fikk vi høre beretninger om den store verden: Roskildefestivalen, Tyskland, Nederland og den lange reisen hjem. Det høres ut til at de har hatt en herlig tur han og kameratene hans. Etterpå var det tid for å sjekke studiepoeng, opptaksdatoer, forkurs og ikke minst turnusen på jobben der han skal møte halv åtte mandag morgen.

Når ungene mine er borte, savner jeg dem sjelden. Det er ikke savn det handler om. Men noen ganger, sånn som nå, er jeg engstelig og bekymret for dem, og det er et slit. Jeg er så redd for at noe skal tilstøte dem, at noe skal gå galt, – og jeg er gammel nok til å vite at det faktisk kan skje. Men så lenge de ikke savner meg, savner ikke jeg dem. Sånn var det da de var små også. Hvis de skulle sove borte, og jeg visste at de var strålende fornøyde med arrangementet, så slappet jeg av og nøt friheten. Men ringte de hjem, og jeg kunne høre hjemlengselen i stemmen deres, så var den kvelden ødelagt. Jeg orket ikke at de skulle savne meg. Det gjør de heldigvis ikke lenger. De må gjerne bo i Kualalumpur for min skyld, bare de er trygge og lykkelige.

Da rapport var avlagt og mailer sjekket, gled Henrik fort inn i sommerformiddagsrutinen sammen med oss. De la seg på verandaen, og der lå de, gutta mine: Thv med en bok og Henrik med alle avisene.

Resten av dagen har vært akkurat som den skulle være. Vi har grillet og spist både middag og bringebær med fløte, og vi har besøkt Kusinen og Henriks tremenninger. Så ble gutten bedt på fest, og jeg tilbød meg å kjøre. Det ble en nydelig tur gjennom Onsøy i Lille røde. Kveldssola varmet, fra radioen kom det myk pop og duftene endret seg ettersom jeg kjørte: Kumøkk, kaprifol, salt hav og tang. Deilig!

Nå har alle sommergjestene innfunnet seg på hyttene rundt oss, og det liker vi. Til og med svenskene våre har kommet, og resten av kvelden har vi tilbragt sammen med dem. Vi satt ute helt til det ble for kaldt.

Og det må da være bra her ute, når til og med kongen har valgt å være akkurat her akkurat nå. Da jeg kjørte forbi Hankø i solnedgangen, lå Kongeskipet på sin vante plass ved Kællen. Det er regatta i helgen. Klokka var nesten ti om kvelden, og solen var lav. Kameraet mitt håndterer ikke denslags, men jeg tar det nå med like vel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s