Vi tar igjen det forsømte

Sommerferier skal brukes til så mangt, også til å ta igjen det forsømte. Det er mye man ikke rekker i et travelt arbeidsår, og så må man til pers om sommeren. Det skal båder ryddes, vaskes og males.

Noe helt annet og mye mer lystbetont er det å ta igjen DE forsømte. Endelig har vi tid til å være sammen med venner vi sjelden ser. MC er en av dem. Hun bor langt oppi Huttaheiti, og det er ikke så ofte hun er her eller vi er der, og når hun er her, er det mye familie som skal ha sitt. I dag kom hun og en annen venninne på lunsjbesøk. Det ble så hyggelig at jeg fortsatt går her og smiler for meg selv. De kom i formiddag, og skulle være i noen timer. Men den ene timen tok den andre, og plutselig var det nesten kvelden. Vi satt ute på verandaen, først i sola, så i skyggen og så i sola igjen. Vi spiste lunsj og jordbær og drakk litervis av vann, mens vi snudde og vendte på livene våre.

Det er viktig å huske på at det er vel så viktig å ta vare på DE forsømte som DET forsømte. Jeg vil så gjerne at MC skal være med oss hele livet, og da må vi gi henne litt vedlikenhold så vennskapet holder.

Veit du ein ven
som vel du trur,
og du hjå han fagnad vil få:
gjev han heile din hug
og gåva ei spar,
far og finn han ofte.

Løsningen

Som dere har sett, har jeg altså slitt litt med bildene på bloggen i det siste. Det ser ut til at Word Press har forandret på et eller annet. Når jeg tidligere lastet opp små bilder, ordnet de seg fint parvis. Plutselig ble det bare tull, og bildene kom loddrett under hverandre uansett hvor små de var. Det ødela hele moroa, og gjorde det umulig å lage fine bildeserier. Til tross for noe spede nødrop, er det ingen som har kunnet hjelpe meg. Som et siste forsøk, mailet jeg Liselotte, og spurte om hun kunne hjelpe. Det kunne hun ikke, og når hun ikke kan, – da gir jeg opp. I stedet fortalte hun at hun lager bildecollager av sine bilder før hun laster dem opp på siden sin. Det var ikke akkurat det jeg hadde tenkt, men det er jo absolutt en løsning. Jeg regner med at Liselotte bruker Photo Shop, men det har ikke jeg. I dag har Thv imidlertid lært meg å lage collager i Paint Shop Pro, – og det ble jammen riktig fint. Det tar litt lenger tid enn å bare laste opp bildene, men det får jeg tåle. Det gir både nye muligheter og begrensninger. Jeg har øvet meg litt i dag, og det jeg sliter mest med er at jeg må planlegge collagene så nøye på forhånd, og det er jeg ikke så flink til. Samtidig ser jeg jo at det gir store muligheter for morsomme bildesammensetninger.

Alt i alt er jeg fornøyd!

Morderøyne

Når vi kommer ut i stua om morgenen, hender det vi finner rester av nattens fangst på gulvet. Noen ganger vet jeg allerede hva jeg vil finne. Det er når jeg har våknet opp i løpet av natten, vekket av at Soda Pop leker med en halvdød mus ute i stua.

Og alltid ligger matrestene oppå teppet. Hva er feil med tallerkner, Soda?

I dag kom han inn med lunsj til oss. Selv var han tydeligvis mett og forsynt, så fuglen ble lagt pent på teppet. Om natten er det bare mus, om dagen småfugler. Hvordan får han tak i dem, – de flyr jo i luften!

Vær så god, forsyn dere!

Selv la han seg til å sove i yndlingsstolen, og der ligger han stort sett hele dagen. Han vil kløs og kjæles litt for, og så må vi fjerne flott fra pelsen og huden hans. Når natten kommer, er det ut på jakt igjen.

Han er en snill katt, men rovdyret er rett innenfor den søte pusekattfasaden. Se bare på de øynene: Morderøyne!