Lyden av bekymring

Når jeg bekymrer meg, får jeg ikke være i fred et eneste sekund. Bekymringen ligger rundt meg og i meg som en lav, brummende lyd. Du vet en sånn hes, lav, mørk, intens brummelyd som man først ikke aner hvor kommer fra, – og så skjønner man at det er en transformator som ligger der og brummer, og man kan ikke bli kvitt den og man kan ikke slå den av.

Sånn er lyden av bekymring.

Den følger meg hele dagen og hele natten. Når jeg er opptatt med noe: leker med småbarn, eller vasker hus, eller er sammen med andre mennesker, – så fader den ut og blir svakere. Men den blir ikke helt borte. Når det blir stille rundt meg, så øker lyden i styrke og blir noen ganger helt overveldende. Da blir jeg helt manisk, og kan ikke tenke på noe annet enn det jeg bekymrer meg om, og stakkars den som er i nærheten da. Da renner det bekymringer ut av munnen min.

Om natten hender det jeg våkner av den. Det brummer og gnåler i kroppen min, og så våkner jeg opp med et rykk, og alt jeg er bekymret over hvelver innover meg, og jeg blir liggende og vri og vrenge på det, elte og kna, – uten at det hjelper det minste. Det fortsetter bare å brumme og brumme.

Heldigvis er jeg bare bekymret noen ganger og sjelden så lenge om gangen.

Men jeg tror jeg deler lyden av bekymring med alle foreldre i hele verden.

8 responses to “Lyden av bekymring

  1. Den lyd kender jeg godt og den kommer altid når man mindst venter det – og den kan tage ens nattesøvn i lange perioder. Men heldigvis glemmer man lyden indtil næste gang 🙂

  2. Hei. For en flott blogg du har…med livets underfundigheter, virkeligheter, gleder og små sjarmtroll…. Bekymringer kjenner også jeg til – som da sønnen var svartruss, som da datter’n sliter med vondt bein etter feilbelastning og fotball, og mora mi blir utslitt av min syke far…. Joda, vi har bekymringer som brummer – både store og små. Vi må bare lære oss å leve med dem, tror jeg, spesielt vi mødre. Vi bekymrer oss vel for noe nesten hele tida…og for stadig nye ting. Heldigvis er de fleste bekymringer grunnløse og takk og pris for det. Mens andre derimot….tja….de bekymrer meg rett og slett. MEN akkurat nå er jeg ikke så veldig bekymret. Nå har jeg nemlig snart ferie. Den skal nytes og livet skal få lov til å gå litt sakte ei stund. Slow living i 3 uker i alle fall. Kom innom bloggen min en dag! mvh.aPe

  3. Jeg tror alle foreldre har det sånn, Marianne.

    Velkommen hit, Astrid. Jeg har allerede vært en tur innom bloggen din.

  4. Tilbaketråkk: Livet mitt er ikke livet på bloggen « Livet leker

  5. Tilbaketråkk: En parentes i verden « Livet leker

  6. Tilbaketråkk: Vær forsiktig lille finger hva du skriver « Livet leker

  7. Det skal gå fint det her altså, mams, – nå vet jeg den her var til noe annet for lenge siden, men likevel…

    • Det var mer en sånn generell bekymringsfølelse for alt som rammet meg og minnet meg på det innlegget. Det er fortsatt skjær i sjøen der barna mine kjører, og jeg er litt redd navigeringen ikke er helt kvalifisert ennå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s