Sommerskygge

Når vi må jobbe for å lage skygge mot den lave kveldssola, – da er det sommer!

Lyden av bekymring

Når jeg bekymrer meg, får jeg ikke være i fred et eneste sekund. Bekymringen ligger rundt meg og i meg som en lav, brummende lyd. Du vet en sånn hes, lav, mørk, intens brummelyd som man først ikke aner hvor kommer fra, – og så skjønner man at det er en transformator som ligger der og brummer, og man kan ikke bli kvitt den og man kan ikke slå den av.

Sånn er lyden av bekymring.

Den følger meg hele dagen og hele natten. Når jeg er opptatt med noe: leker med småbarn, eller vasker hus, eller er sammen med andre mennesker, – så fader den ut og blir svakere. Men den blir ikke helt borte. Når det blir stille rundt meg, så øker lyden i styrke og blir noen ganger helt overveldende. Da blir jeg helt manisk, og kan ikke tenke på noe annet enn det jeg bekymrer meg om, og stakkars den som er i nærheten da. Da renner det bekymringer ut av munnen min.

Om natten hender det jeg våkner av den. Det brummer og gnåler i kroppen min, og så våkner jeg opp med et rykk, og alt jeg er bekymret over hvelver innover meg, og jeg blir liggende og vri og vrenge på det, elte og kna, – uten at det hjelper det minste. Det fortsetter bare å brumme og brumme.

Heldigvis er jeg bare bekymret noen ganger og sjelden så lenge om gangen.

Men jeg tror jeg deler lyden av bekymring med alle foreldre i hele verden.