Daily Archives: 05.07.08

Hengekøye, himmelkøye, mimrekøye

Klokka var ti om kvelden og sola sto lavt over tretoppene. Jeg valgte meg ei hengkøye i hengekøyelunden og krøp oppi for å få noen minutter for meg selv. Når jeg ligger der kan jeg panorere hele tunet vårt med hytte og små hus.

Hytta ligger på en høyde, så vi har sol lenge, lenge om kvelden. Da vi først bygde var planen å ha bare en bred trapp foran hytta, ikke en veranda, men da huset var ferdig, forsto vi at vi tok feil. Grunnmuren er høy, og en trapp ville blitt alt for lang. Dessuten er bakken ute i skogen ofte våt, og det er deilig med tørre tredekk å sitte på. Så ble det en kjempestor veranda midt i kveldssola i stedet.

Hytta er ganske stor, særlig med tanke på at vi har bygd den selv. Og vi, det er ikke jeg. Pappa og Thv har bygd den, spiker for spiker. Foreldrene mine kjøpte den gamle hytta som opprinnelig lå her, og så ofret vi den så brannvesenet kunne ha en vinterbrannøvelse. Så skulle det bygges! Vi hadde penger til materialer, men bare akkurat så vidt. Vinduene ble kjøpt brukt, men meget godt brukt, og de ser ut til å kunne stå i hundre år. Mye av materialene ble båret opp, men vi fikk også låne en taklift som ble montert oppover fjellet. Resultatet er strålende, men det var en lang og tung vei dit. Det tar tid når to mann skal bygge et hus på 85 kvadratmeter sånn i helger og ledige stunder. Begge var jo i full jobb på dagtid. Det tok nesten to år! Ukomplisert var det heller ikke. Pappa er båtbygger, ikke tømrer, og Thv er lærer. Selv om han er praktisk anlagt og allerede den gangen mekket på motorer og alt som gikk rundt, hadde han aldri bygd noe som helst. De skulle erfare at verken båter eller biler er det samme som hus. Noen ganger var de uenige, den ene rolig uenig – den andre temperamentsfullt uenig (Jeg sier ikke hvem :-)) Og så hendte det de gjorde feil, – en gang en alvorlig feil. Heldigvis gikk det bra til slutt.

Det er imponerende, spør du meg, og jeg er veldig takknemlig for den jobben de gjorde. Uten den hadde vi rett og slett aldri kunnet få noen hytte.

Det eneste som ikke er selvbygd er den store verandaen foran hytta. Da den skulle opp orket ingen av gutta mer, – og Thv sa at han ble fysisk kvalm hvis han så en eneste hammer eller en bitte liten spiker resten av sitt liv. Vi hadde begge hatt en ekstrajobb en kveld i uka hele den vinteren, og alle de pengene forsvant inn i verandaen. Der og da var det verdt det, – men så var det også slutt på å betale andre for å bygge. Ennå blir Thv provosert når mer pengesterke venner av oss sukker over hvor slitsomt det er å bygge eller restaurere eller pusse opp, – når sannheten er at de har engasjert et firma, og den eneste jobben de gjør er å rydde opp litt etter håndverkerne.

My ass!!! Blæh!!!

Men kvalmen over spiker og hammer gikk fort over. Plutselig gikk det opp for Thv at denne byggeperioden hadde vært ei læretid for ham, rene skolegangen, og at han hadde blitt ganske flink til å bygge. Etter den tid har han snekret både hjemme og på hytta. Resultatet blir kjempeflott, og han liker det til og med. Det han liker best er å planlegge nye prosjekter. Etter hvert bygde han kjøkkenveranda på kjøkkensiden av hytta. Sola går nesten aldri ned på den store verandaen, og på varme dager trenger vi et sted å sitte i skyggen. Dessuten skulle vi bygge utedusj.

Når vi har bygd og planlagt ting, så har det ofte skjedd relativt fort. Dessuten har vi alltid hatt litt for lite penger til at vi har engasjert arkitekt eller andre fagfolk. Det er ikke noe å gråte over, for sånn har det bare vært. Men det er litt synd. Kanskje burde hytta vært røstet den andre veien for å gi større takhøyde og havsutsikt og andre etasje. Vi burde helt klart ha planlagt overdekkede verandaer, og det ville ikke ha kostet så mye mer. På grunn av takvinkelen er det vanskelig å få til på den store verandaen. Kjøkkenverandaen burde vært bygd med ferdig halvtak. Vi tenkte bare ikke på det den gangen, for da hadde vi mer enn nok med å komme i mål med akkurat det vi drev med der og da.

Men et partytelt gjør også nytten!

Alle bygninger er i tre, og det blir mye vedlikehold. Særlig med tanke på at vi har et tilsvarende trehus i byen. Men det er faktisk ganske hyggelig å gå der å male også. Vi er lærere begge to, en priviligert rase om sommeren. Om vi bruker til sammen en uke av ferien på å vedlikeholde, så koster ikke det så mye. Den uken blir delt opp i et par timer her og et par timer der, – ispedd en og annen full arbeidsdag. På grunne av regnsommeren i fjor, er det litt ekstra å gjøre i år. Vi skal male alle rekkverk utvendig, hele bakveggen inkludert vinduene og halve kjøkkenveggen. Dessuten må vi skifte et par råtne bord og et vannbrett på bakveggen. Vi er godt i gang allerede. Men det vi ikke får gjort i år, får vi gjort neste år. Selv om malingsspannene alltid står klare, har vi et avslappet forhold til det hele.

Vi bygde hytta da ungene var bitte små, så de har fått alle sine barndomssommere her. Thvs brødre og fetter og kusine har hytte på samme sted, så her har det krydd av unger, liv og røre. Samtidig med at pappa og Thv bygde hytta, hjalp de ungene å lage hytte oppe i trærne over hengekøyelunden. Ei flott trehytte. Der lekte de mye da de var små. Men trærne vokste litt ujevnt, og hytta ble skjev. En gang vi skulle leie ut, valgte vi å rive trehuset. Vi tok ikke sjansen på at andre folks unger skulle falle ned og skade seg. Våre var det visst ikke så farlig med 🙂 Det eneste som står igjen er en planke på tvers og ei vannkran som Marthe spikret fast for å sikre vannforsyningen.

Til høyre for meg står den gamle utedoen. Den er moden for utskifting og skal oppgraderes til redskapsbod. Do har vi inne. Og bak utedoen står annekset. Det sto på tomta da vi først kom hit, men den gangen var det en merkelig kontrapsjon. På 15 kvadratmeter hytte var det to dører, og tre vinduer. Merkelig. Før vi startet byggingen av selve hytta, ble annekset bygd om og fikk veranda. Der inne tilbrakte vi våre to første sommere her på tomta. Vi hadde spisebord og stoler, vi hadde kjøleskap og hybelkomfyr, vi hadde seng og TV. Senga fungerte som sofa om dagen, og om kvelden dro vi den ut. Der sov jeg og ungene, mens Thv sov ut byggestølheten på en madrass på gulvet. En gang det regnet hadde vi gjester. Ti personer satt inne i annekset og drakk kaffe og spiste boller. Det gikk helt supert.

Når vi sitter her i kveldssola nå om dagen, drømmer vi videre om framtida. Da er 15 kvadratmeter anneks omgjort til 30 kvadratmeter ekstrahytte. Så bygger vi trebroer og tredekk mellom hyttene, og så, og så … Det meste blir det aldri noe av, men det er noe av moroa å ha planer.

Bak hengekøyene henger klesvaska til tørk. Og bak der igjen er skogen og havet.

Det er ikke så aller verst å ligge sånn i ei hengekøye sent en kveld og mimre over det som har vært og det som skal komme. Og er vi heldige, kommer neste generasjon unger til å bygge ei ny hytte oppe i trærne. Det hadde vært noe det!

Når jeg ser opp, ser jeg de store furukronene og blå, blå himmel.