Så kom de, – to små viltre unger som skal være her på hytta en uke. Det betyr at dagsrytmen må legges om. På en måte er det ergerlig. Nå blir det liten tid til lesing og lating. Fire- og femåringer sitter ikke stille lenge lenge om gangen, og aller helst skal det skje noe morsomt hver dag. I hvert fall hvis man er på ferie. Samtidig er det morsomt. Så skjer det noe for oss også. Det merkelige er at vi også får gjort mer praktisk arbeid når ungene er her. Dagen må planlegges, og så blir det mer struktur på alt.
Vi startet med å spille ludo, – og det er ingen lek. Den ene innslåinga avløste den andre, og spillet tok over en time. Ungene holdt stand, men Thv og jeg byttet på å spille med de gule brikkene. C tok lue på før han gikk ut. Han har ørebetennelse, og han og jeg har vært mye oppe i natt. Vondten har kommet og gått, og så måtte han trøstes selv om klokka var tre i natt.
Og så dro vi på tur – med GPS! Planen var å finne to skatter, – og jammen klarte vi det ikke. Først spiste vi is, – så dro vi til Mærrapanna. Mærrapanna er alltid er reise verdt. Jeg husker at jeg syntes det var litt skummelt å gå akkurat her da jeg var liten. Jeg tenkte meg hvordan det hadde vært da havet sto over dette området, og fiskene gjemte seg under fjellet her.
Det blir noen Walk to paradise garden-bilder av ungene i løpet av året, – uten at jeg dermed skal si at alle er like vellykka.
Cachen Skatten var ikke helt lett å finne. Vi rotet rundt i skogen en stund før M så den under en sten, – akkurat som beskrivelsen sa. Men først måtte Thv lære C å gå på do i skogen. Det var et bilde verdt, men litt bluferdighet har vi jo, tross alt.
Så gikk ferden videre til Elingård. Thv tok oppgaven dypt seriøst, her ble ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Koordinater ble sjekket, – og så var det bare å gå.
Elingård er et vakkert skue på denne tiden av året. Det er roser oppover veggene, og over alt er det grønt.
Thv går fort forbi jasminen, for den får ham til å nyse. M måtte lukte skikkelig på den,
med det resultat at hun ble skikkelig bestøvet.
På geocaching.com hadde vi lest at skatten skulle være i hagen, så da gikk vi dit. Jeg merker at jeg er litt dårlig til å lete. Når jeg ikke finner noe med en gang, så begynner jeg veldig fort å tro at noen har fjernet den og at den ikke finnes der lenger. Men det gjorde den altså. Og denne var spennende. Boksen var full av både det ene og det andre, og M bare måtte ta ut et lite smykke, en nål. Det føltes litt gjerrig å legge igjen en boks med såpebobler, men det var det eneste vi hadde.
Etterpå bar det hjem til grillmiddag og jordbær med fløte, – en skikkelig sommermiddag. Og så var det avislesing. Hun leser avisen – han leser et dameblad.
Livet leker 
