Jeg holder pusten

Så dro han av sted, – glad og lykkelig. Bilen var pakket med telt, soveposte og alt man trenger for en uke på festival. Tre kamerater la i vei, og allerede før lunsj var de i Köbenhavn. Så kan jeg puste litt, – motorveiens farer er forsert uten uhell for denne gang.

Festivalen i seg selv bekymrer meg ikke. Jeg fulgte ham selv på debutturen. Jeg vet noe om stemningen, musikken, maten, øllet, teltlivet og alt det som er flott. Likevel holder jeg pusten til han kommer hjem. Det er så mye som kan skje, – og er han nå så fornuftig som jeg tror og håper at han er?

Jeg unner ham opplevelsen og håper han får en super uke.

Men det beste er den dagen han er hjemme igjen.

Motorsagmassakre herved bestilt

Det er det samme hvert år: Trærne har en tendens til å vokse. Det betyr at utsikten vår blir mindre og mindre. Thv hugger et og annet tre på naboenes tomt, men det monner så lite. Det bevarer bare det lille sjøgløttet vi allerede har.

På kjøkkenverandaen ser vi et lite glimt mellom trærne.

Så du ikke noe, sier du? Kom skal jeg zoome inn for deg. Hvis du legger godviljen til, ser du at himmelen blir en anelse mørkere blå nede mellom trærne. Det er havet!

Forhåpentligvis hjalp det. På den store verandaen danner trærne en v,- og der kan vi faktisk se havet. Om kvelden glir danskebåten forbi, men fordi glenten mellom trærne er så liten, går det utrolig fort før den er ute av syne. Der er danskebåten, roper vi – og så er den borte.

Zoomer vi inn her ser vi til og med en av holmene og en og annen seilbåt.

Når jeg går opp på en stol, kommer jeg en halv meter høyere, og da blir det straks bedre. Da går det fra å kalles sjøgløtt til å bli utsikt.

Det tar oss en fire – fem minutter å gå ned til stranda. Veien vi går på er en riktig romantisk sommervei, så vi lider ingen nød.

Men likevel! Om vinteren hugger grunneieren litt ved i skogen her. Problemet er bare at han aldri finner på å hugge foran hytta vår. Skulle du få lyst til å gå berserk i Oksrødskogen med en motorsag, så kommer det ingen klager fra oss.

Jeg kan jo drømme!

Hva skjer?

Plutselig havner de små bildene mine mine under hverandre i stedet for to og to ved siden av hverandre. Størrelsen er den samme som den alltid har vært. Jeg har ikke gjort noen endringer, og selv om jeg gjør dem mindre, havner de fortsatt i loddrett rekke.

Sånn vil jeg ikke ha det!

Hva skjer?

Hva kan jeg gjøre?