Sjuk i huet?

Sånn, – der landet jeg sånn noenlunde. Vi har ryddet huset og er klare for å legge oss. Foran ligger sju uker med ferie.

Jeg burde juble og være superlykkelig, – og hvis jeg ikke jubler og er superlykkelig, så burde jeg holde kjeft. Det må jo være frustrerende for alle som har korte ferier å høre at jeg ikke er særlig fornøyd akkurat nå. Og jeg vet rett og slett ikke hva det kommer av. I samme øyeblikk som det gikk opp for meg at ferien har begynt, så drev en liten derpresjon inn bakveien i hjertet mitt. Jeg visste det jo, – for sånn er det alltid. Nei, forresten, – ikke da ungene var små, for da hadde vi nok å henge fingrene i, – men de siste årene har det vært sånn.

Ute regner det. Vi har bestemt oss for å bruke de første dagene på å få skikk på hus og heim, og det har jeg faktisk lyst til, og det trengs. Så drar vi på hytta i slutten av uka. Jeg har fri, for pokker. Jeg kan gjøre hva jeg vil, alt det jeg ofte ikke rekker: Lese, sove, strikke … Men jeg vet ikke hva jeg egentlig vil, og jeg kjenner apatien sige inn over meg.

Det er jo ikke det at jeg ikke vil ha fri. Jeg elsker å ha fri – i helgene, i korte ferier på en uke eller sånn, når jeg har en plan om noe jeg skal gjøre. Toppen av lykke er en hard og tøff fredag på jobben, og så komme hjem til et all right ryddig hus og sette seg ned for å kjenne på følelsen av å ha ei helg uten planer foran seg. Da er det liksom så fortjent. Men nå føler jeg meg totalt unyttig. Samtidig har jeg ei stor hytte og et stort hus – og begge stedene kan by på nok malerarbeid og vedlikehold for et helt liv. Jeg behøver ikke å være uvirksom. Det merkelige er at jeg får gjort mer av denslags når vi jobber, etter arbeidstid, en søndag formiddag. Jeg jobber best når jeg allerede er i siget, når jeg har litt kort tidsfrist.

Akkurat nå har jeg ikke lyst til noen ting.

Hva i huleste er i veien med meg?

Er jeg helt sjuk huet!

Turbososial helg

Nå skal jeg snart begynne å lete etter feriefølelsen. Den er der inne et sted, men i dag har det regnet pinnsvin, og det bidrar ikke akkurat til sommerfølelsen. Etter skolavslutninger av forskjellige slag, var det tid for det private, sosiale livet, og det skulle det bli mye av. I går ettermiddag reiste vi over fjorden for å besøke gode venner og feire en jubilant. Vi pakket ned litt sengetøy og la i vei. Det første vi ble møtt av var de tre kattene deres, og så var det bare å sette seg ned for å nyte livet.

Vertskapet er av det gjestfrie slaget, og etter noen timer lurte jeg på om jeg var på restaurant. Vi ble vartet opp i alle bauger og kanter. Vin og snacks, mat og drikke – alt vi måtte ønske. Maten var i særklasse, og litt mer spennende enn den jeg lager. Først paprika/gulrotsuppe med focachia. Så salat med kamskjell og scambi, så helstekt oksefilet med bakte poteter og salat av mango og papaya med chili-sting. Til slutt kom bursdagskaken, og den var en opplevelse både for øye og gane. Og mens vi satt ute under tak og spiste og nøt, skvatt vertsskapet hit og dit for å sørge for at vi hadde alt det vi skulle, – eller alt det de mente vi skulle ha. Strengt tatt var det vel vi som skulle ha vartet opp dem, – det var de som fylte år.

Heldigvis skinte sola, og det var ganske varmt. Da sola gikk ned ble varmelampene tent, og så kunne vi fortsatt sitte ute helt til vi skulle legge oss. Peisen var mest for hyggens skyld, – men hyggelig var den.

Jeg jakter alltid på det vakre, og jeg synes jeg ser noe for øyet hele tiden. Kameraet henger med nesten over alt. Kanskje er det uhøflig å fotografere sine venners hjem og presentere det på denne måten, men jeg tar en sjanse og håper ingen blir fornærmet. Egentlig skulle jeg gjerne laget en bildeserie à la Interiørmagasinet, men det ville være i overkant. Dette huset er så utrolig frodig. På en vegg der andre ville plassert to bilder, – henger det seks av dem. Over alt er det små, morsomme gjenstander, – minner fra tidligere tider, fra reiser osv. I går valgte jeg meg badet. Det er like frodig som resten av huset, og aldri før har jeg sett et svart badekar. Innredning og møbler harmonerer så fint, og over alt er det duppedingser og pynt av utradisjonelt slag. Det var så lekkert at jeg gikk for å tisse litt oftere enn strengt tatt nødvendig.

Da vi skulle legge oss utpå natta var Thv strålende fornøyd. V har bygd ny garasje til sin lille, røde juvel, og siden vi var mange gjester, måtte noen ligge i garasjen. Vi meldte oss lynraskt som frivillige. Garasje, tenker kanskje du. Betonggulv og oljeflekker, tenker du. Bensinlukt! Men ikke her, nei. Garasjen er aldeles ny, og gulvet er fliselagt. Bilen brukes rett som det er, men likevel var det umulig å se så mye som et sandkorn under dekkene på den. For å være ærlig, så var det langt renere enn det er på vårt badegulv. Uff, da – det skulle jeg kanskje ikke innrømmet.

Og her var det vi redde opp en seng. Legg merke til at sengetøyet mitt matchet bilen perfekt.

Garasjen er ikke bare garasje. Her oppbevarer V alle sine Porsche-effekter, porsche-modeller, porsche-glass, porsche-capser, porsche-poser – porsche-you name it!

Til og med møbler var det der inne, både skrivebord og stoler i sveiset stål. langs veggen var hyllene fulle av verktøy av alle slag, – og enda flere porscheeffekter.

Det var mye lekkert å se på, men den som fikk størst oppmerksomhet var denne her. V påstår at han kan kjøre med den, – men det tror jeg ikke før jeg får se det. Så herved er utfordringen gitt.

Vi ble fulgt i seng av halve selskapet da vi skulle legge oss, og V ble blek da jeg foreslo at Thv og jeg kanskje kunne ha litt moro med bilen i løpet av natten. Det er ikke hver natt vi sover med en Porsche i sengen – bokstavelig talt. Men det ble nok liten oppmerksomhet på meg i natt. Jeg er jo den samme gamle, og det var umulig å konkurrere med den røde, lekre damen som lå på Thvs andre side. Og så måtte han jo lese litt før han sovnet – om Porscher!

Vi sov godt, – og så skulle man tro det var nok sosialt liv for en helg, – men den gang ei. Tilfeldigvis var begge Thvs brødre i Fredrikstad denne helgen, og da ville vi slå til. Hele familien ble invitert på middag, og vips så skulle vi være 10 til bords. Vi kom hjem 12.30. Gjestene kom 15.00. Sånt kan vi, Thv og jeg! Tidspress, – mye å gjøre, – det er bare å brette opp ermene! Stue ble ryddet, badegulv vasket, bord dekket, blomster plukket, mat laget, grill tent, – og vips var vi klare.

Det ble ikke noe langt selskap, for gjestene skulle tilbake til Oslo i dag. Men det var hyggelig å ha dem alle sammen rundt samme bord. Det er så sjelden.

Nå sitter vi her i hver vår sofa. Jeg vet ikke om jeg kommer til å rydde av middagsbordet i kveld. Det burde jeg selvfølgelig, – men jeg vet ikke om jeg kommer så langt. Jeg sitter så godt. Og så er det jo ganske dekorativt der det står som et lite minne om en hektisk helg.