Nesten ingen løse tråder igjen

Nå er det ferie, – endelig. Når jeg drar en tur på jobben på mandag for å samle de aller siste trådene, så gjør jeg det aldeles frivillig.

De siste dagene har vært fullstendig kaotiske for det lille hodet mitt. Jeg har hatt kilometerlange lister over ting som skulle ordnes, og nå er det meste overstrøket. I går kveld hadde vi avslutningsfest for 10. klasse, og der skulle dere vært alle sammen. Kantina var pyntet, i dammen fløt levende lys og blomster og ungene var fulle av forventninger. To elever var konferansierer og bandt det hel sammen på en utrolig morsom og profesjonell måte. Når folk har blitt 16 år gamle, så er noen av dem nærmest for voksne å regne, og de gjør en helt og holdent profesjonell jobb. Det var sang og musikk, akrobatikk og dans, – og noe av det på et meget høyt nivå. Akrobatene tok helt pusten fra oss, – jeg forstår ikke at de tør. En av sangerne har en stemme som får hårene til å reise seg på armene våre, – og sånn gikk det slag i slag. Så kom talene: Foreldrene sa pene ord til lærerne, lærerne (representert ved meg) sa pene ord til elevene, elevene sa pene ord til lærerne og rektor sa pene ord til alle. Gaver ble utvekslet, klemmer ligeså, –

og så gråt vi litt.

Da vi kom på jobb i dag, måtte vi rydde opp i gammel moro. Så sprang vi rundt og ordnet alt det vi glemte i går. Vi har reist hjem til foreldre for å få underskrifter på evalueringer, vi har ryddet, vi har… Til slutt drakk vi kaffe og holdt taler og ga gaver til dem som skal gå av med pensjon.

Og så gråt vi litt til.

Tradisjonen tro har vi hatt avslutningsfest for alle lærerne nå i kveld. I år ble festen holdt i et stort, gammelt hus ute på landet. Vi har lekt, vi har drukket og spist, holdt taler, pratet og hygget, –

og her var det ingen som gråt.

Egentlig orket jeg ikke noen fest i kveld, men så kom jeg til å tenke på at de fleste av kollegene mine antagelig har det på samme måten. Vi er litt slitne nå. Samtidig er det viktig å få avsluttet året. Kanskje er noe usagt, – noe man aldri fikk sagt i hverdagstravelheten. I et uformelt lag sitter tungebåndene løsere, og av og til kan det være en god ting. Dessuten skal vi ønske hverandre god sommer, – noen av oss treffes ikke før til høsten. Andre gjør vi sommeravtaler med, for vi skal treffes igjen så snart det er mulig.

Til høsten kommer SB til å henge opp skolens nye verk: Storm! Tittlen passer godt, for det blåste noe vanvittig i kveld. Bildet malte vi i fellesskap i løpet av kvelden. Kjenner jeg SB rett, så slenger nok han på noen penselstrøk som gjør mer enn alle våre klatterier til sammen.

Det er sommer!

5 responses to “Nesten ingen løse tråder igjen

  1. Hei igjen, jeg koste meg med innlegget ditt og her trillet tårene bare fordi jeg tenkte på hvor rørt jeg var på torsdag da vi var på 10. kl avslutning for Catta. I dag er det fest på min jobb med ekte og uekte-feller, så her går det slag i slag. Ha en fin lørdag, da… Forresten, sist vi var på hytta tittet jeg i alle tverrgater jeg så da vi kjørte gjennom byen, for å titte etter Lille Røde. Lille Blå blir lykkelig hver gang vi møter en annen MX5, og nå vet vi at det bor i hvert fall fem andre her i vår by. Minst. For vi ser dem regelmessig i trafikken.

  2. Hei…..Det har vært en emosjonell uke. Jobber selv på en skole, der datteren min akkurat har gått ut av 7.klasse…med avslutningsfest,tårer og latter. Sønnen er akkurat ferdig med 10.klasse,og jeg kjenner igjen alt du beskriver….Vi hadde også en flott avslutningsfest denne uken,og det er utrolig hvor mye som bor i 16 åringene.De holdt taler, sang så vi ble rørt langt inn i hjerterota. Gavene til lærerne var så fulle av omsorg og omtanke….Er det nor rart man blir rørt….og sliten følelsesmessig.Til hløsten er det nye ark somskal skrives i «livsboka». Nye skoler ,nye venner….Jeg håper du får en fin sommer der du får ladet opp til neste skoleår;-}

  3. Det er hyggelig for meg at dere kjenner dere igjen i det jeg skriver om skoleavslutningene. De er vel like over alt, tenker. I talen min til elevene nevnte jeg dette at ekte kjærlighet er når man setter den man elsker fri. Vi blir veldig glade i elevene våre, – men det er fint å sende dem videre i verden også. Så er det vel ekte kjærlighet, da.

    🙂

  4. Afslutningskram, ja! Og sende eleverne videre. Det er ægte kjærlighed.

    Jeg synes også det er et smukt billede, I har malet, jeg tror egentlig at SB allerede har gjort lidt for at det skulle blive et harmonisk og dog dynamisk udfordrende billede.

  5. Visst ble bildet fint, men han har nok ikke fikset noe på dette tidspunktet, – tror jeg i hvert fall. Vi får se til høsten når vi kommer tilbake på jobb.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s