På’n igjen

Jeg går her og forteller meg selv at jeg ikke er sliten, – men det spørs om jeg ikke lyver. Da Thv skulle hente meg i øs pøs regnvær i dag, så holdt jeg på å begynne å gråte fordi han kjørte til feil dør. Det sier det meste.

Patetisk!

Men sånn er det på slutten av året, og sånn skal det være i følge sjefen min. Er jeg ikke sliten i juni, så har jeg neppe gjort jobben min, sa han en gang. Da er det bedre å være sliten.

I går fikk vi hilse på de nye åttendeklassingene. Hele gjengen sto samlet utenfor skolen i spent forventning. Rektor seigpinte dem med både pene ord og formaninger, men det spørs hvor mye de fikk med seg. Det som interesserte dem var hvem de kom i klasse med, og hvilke lærere de skulle få. Det førstnevnte er det viktigste. Noen fikk nesten sammenbrudd da de oppdaget at de kom i en annen klasse enn bestisen. I september har de glemt hvem de egentlig var venner med på barneskolen, sa Daniel i min avgangsklasse med erfaringens tyngde.

På sidelinja satt noen av mine gamle elever og fulgte med på det som skjedde. Var vi så små? Var vi så sjenerte?

Dere var alt det, – og mye mer, sa jeg, – før jeg spurte om de var sjalu. De innrømmer det. Vi får faktisk et ganske tett bånd i løpet av tre år, og nå er det over for godt. Det er ikke lett for de eldste elevene å merke at vi plutselig vender fokuset bort fra dem og over på de nye ungene vi skal være lærere for. De blir rett og slett sjalu.

Etter velkomst og håndhilsing, fikk vi samlet 8 C på klasserommet. De tok merkelig liten plass. Det er stor forskjell på 51 åttendeklassinger og 60 tiendeklassinger, og jeg er veldig glad for at klassen er så mye mindre enn den forrige. Så vidt jeg kunne fornemme, var det god stemning i klasserommet. Ungene hadde gruppert seg sammen med gamle venner, og det så ut som om de hadde det ganske trygt. Til høsten er det vi som bestemmer hvor de skal sitte, men det pleier også å gå bra.

Mye var nytt for oss voksne også. Vi er et nytt lærerteam, men heldigvis føltes det helt greit å starte opp sammen.

Det lover godt, men jeg er ikke klar riktig ennå. Først skal jeg sove litt, lese litt, sløve litt og samle noen tusen solstråler. Om noen uker er jeg klar for å begynne å pusle litt med planer og fag, – og 18. august fyrer vi løs for fullt.

Velkommen!

12 responses to “På’n igjen

  1. Likte innlegget ditt… I morgen skal vi på avslutning i 10. klasse for Catta vår, en merkedag…

  2. Vi har også avslutning i morgen, og jeg skal holde lærernes tale. Den har jeg finpusset på i dag, og så er jeg klar. Dessuten har jeg brent 60 cd-er i gave til ungene. De får over 300 bilder fra disse tre årene. Håper det er en gave de vil sette pris på.

    Ha det hyggelig i morgen.

  3. Okei, så er vi kanskje liiitt sjalu. Men se på dem da, de er jo kjempesmå! Her kommer de og tar våre lærere liksom, det liker vi dårlig. Ikke nok med det; Niendeklassingene flytta inn i vårt klasserom! Det var trist, jeg for min del kommer til å savne Kvernhuset noe forferdelig.

  4. Nå var du kjapp på kommentaren, Daniel, – og det passa jo bra siden du er nevnt spesielt i denne posten.

    Vi kommer til å savne dere også, – men sånn er det gjennom hele livet. Vi gjør nye bekjentskaper.

    Nå gleder jeg meg til å høre og se deg og de andre på scenen i morgen. Dere er jo bare såååå flinke, – helt proffe er dere. Jeg tror jeg skal få med meg generalprøven om formiddagen, så er jeg litt forberedt og slipper å grine så fælt om kvelden.

    Sov godt.

  5. Klart man blir sliten – både av å gjøre jobben sin, og av å gjøre langt mer enn det…
    Det er lov, ja.. men er det lurt? At vi godtar at arbeidlivet skal tappe så store resurser av oss?
    Det er som å tenke at jo, jobben vår er som familien vår.. krever oss helt, hele tiden… og det gir vi .. fordi de er verd det….
    Det er flott, men veldig tappende for den som verken får godt betalt, eller får positiv feedback for innsatsen.
    Lykke til.. med innsatsen.

  6. Hvor sliten man må være for å være FOR sliten er jo alltid et vurderingsspørsmål. Det handler om hvorvidt det er verdt det. Sammenlignet med nesten alle mennesker i historien, så har vel ingen hatt mer fritid og mindr arbeid enn oss som lever i Norge i 2008. Det er kanskje en av grunnene til at vi lever så lenge.

    Jeg synes jeg får både godt betalt og masse positiv feedback for jobben, så for meg er det verdt det. Det er jo ikke farlig å være sliten, så lenge man henter seg inn igjen. Hadde jeg mistrivdes hadde det vært en helt, helt annen sak.

  7. Supert at du har det slik! Det unner jeg alle…

  8. Det er vist godt at du snart går på ferie – for du trænger….

    De er altså søde når de står der de 8. klasser og afgangseleverne sidder der bedrevidende – det må være skønt at skulle starte en ny klasse op 🙂

  9. hulk hulk! dette har vært en veldig, veldig emosjonell uke! har hatt det på akkurat samme måten som deg. tårene har trillet ved den minste anledning. og det gjør de egentlig fortsatt. dette er bare supertrist! dere skifter oss ut, og vi fosvinner alene og ubeskyttet ut i den store skumle verden! uhuuuu.

  10. Jepp, – nå skifter vi dere ut. Kastet som et par gamle sandaler.

    Nei, da, Silje, – det er jo ikke sånn det er. Men det er faktisk på tide at dere begynner på videregående nå. Dere trenger nye lærere, nye fag, nye utfordringer og ikke minst nye venner. Hvis dere hadde blitt igjen oppe hos oss, så hadde dere stagnert.

    Jeg savner alltid elevene mine når de har gått ut av 10. klasse. Noen holder jeg kontakt med etterpå, og det er de elevene som selv ønsker det. Jeg fikk nettopp mail fra ei som studere i Tromsø, og så snakker jeg på msn med flere andre. Den kontakten kommer sikkert til å fortsette. Det første året er det også naturlig for mange å holde litt faglig kontakt. Mange stikker innom, og noen ber om litt faglig veiledning, respons på en tekst eller lignende.

    Vi dør jo ikke noen av oss, vi er fortsatt her.

    Ha en riktig fin sommer, og gled deg til alt det nye som skal komme. Og så stikker du innom her av og til så jeg får høre hvordan det går med deg.

  11. Huff, jeg vet jo at alt du sier er sant! Og jeg gleder meg til et miljøskifte. Det skal bli deilig, det. Det er bare litt trist. Og ganske så skummelt!
    Lov meg å holde kontakten, Hege! 🙂

  12. Heisann, – damen har blogg! Det var en hemmelighet inntil nå.

    Du har herved fått en fast leser, aalefoten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s