Allerede mens jeg strikket den første Liselotte-jakken, planla jeg den andre. Den skulle også være i alpakkaull av hippieslaget, men denne gangen i hvitt. Riktig nok får man ikke alpakka i aldeles kritthvitt, men naturlig hvitt er også pent.
Jeg fulgte den samme oppskriften, og dermed ble resultatet like vellykket som første gang. Den sitter som et skudd. Jakken skal jeg bruke til kjoler og hvite bukser på kjølige kvelder utover sommeren. Jeg har allerede brukt den to ganger.
Det viktigste med hele jakken er den store, røde fløyelsknappen. Da min svigermor døde i 1991, arvet jeg hennes knappeeske. Den var full av knapper av alle slag. Noe var rester etter ting hun hadde sydd, hun var nemlig utdannet dameskredder. Men hun kalte seg også loppedronningen fordi hun elsket å gå på loppemarkeder. Der kjøpte hun ofte klær som hun senere sydde om. Som gift hadde hun god økonomi, men likevel likte hun godt å få mye ut av lite. Noen ganger kjøpte hun et plagg bare fordi det hadde flotte knapper. Så klippet hun dem av og kastet plagget. Hvor den røde nappen kom fra, aner jeg ikke, men den har ligger der i boksen og ventet på å bli brukt i mange, mange år. Aller helst skulle det vært tre av dem, men det var det altså ikke.
Livet leker 