En lørdagskveld i hagen

Utestua vår er nesten ferdig. Egentlig var det i kveld vi skulle innviet den med en liten grillfest, men så kom det kjølige været og vinden. Dumt av oss, kanskje, for da vi var ute i ettermiddag var det ganske lunt og fint. Sånn er det i en liten dal: Vinden får aldri skikkelig tak, og det er nesten alltid mulig å finne en varm krok. Clematisen har begynt å blomstre på utestueveggen, og det fineste er at den også blomstrer på innsiden av veggen.

Roser og peoner springer ut over hele hagen, og snart er det farger over alt. De største peonene sprang ut her om dagen, men de er nesten for tunge. Da de fikk litt regn på seg, bøyde de seg nesten helt ned til bakken.

Jeg plukker inn noen blomster og legger i en skål, men de varer ikke så lenge. Ute står de lenger, men da må det ikke blåser for sterkt. Kronbladene drysser som løv om høsten med en gang det begynner å blåse.

Sånn er det med de gule rosene også. De er vakre når de står i knopp, men så snart de har sprunget ut visner de med en gang. Heldigvis er de såkalt remonterende, så de blomster om og om igjen nesten hele sommeren.

De fleste rosene i hagen er røde eller rosa, og nå begynner det å bli mange av dem. Riktig nok dør et par av dem hver vinter, men jeg forsøker å plante fler enn dem som dør. Jeg vil fylle hele hagen med roser.

Kattene er strålende fornøyde med at vi er ute i hagen. De forstår ikke hvorfor vi ikke er like mye ute resten av året. Simring klenger seg på Thv uansett hvor han går. Bare se på det tilfredse smilet hennes. Meg snakker hun bare med når hun må. Jeg er da både kjekk og grei mot henne, men det er ikke meg hun er glad i. Det får jeg leve med.

Istanbul eller Warszawa?

Om en uke starter sommerferien. Vår sommerferie er lang, – veldig lang, og vi begynner ikke å jobbe igjen før midt i august. Hva gjør man så med så mange dager uten jobb? Jeg vet jeg burde være bare glad og takknemlig, – men selv om jeg har alle de gode forventningene, så vet jeg også at jeg blir litt deppers når vi har fri så lenge. Hva skal vi finne på? Det er deilig å sove, lese, spise, luke og gjøre ingen ting en uke eller to, – men så melder rastløsheten seg.

I år har vi ingen planer før 4. august. Da drar vi til Spania i en ukes tid. Hele juli har vi tenkt å være på hytta, og det blir garantert den beste delen av ferien. Likevel har vi litt rastløshet i kroppen sånn i begynnelsen av ferien. Det skjer lite i Oksrødkilen før i juli, og før det har vi mange dager fri. Kanskje setter vi oss i bilen og kjører en tre – fire dager nedover svenskeysten. Der ligger Gøteorg, og i den andre enden Köbenhavn, – en by som alltid er en reise verdt.

Sånn tror jeg det blir.

I overgangen september – oktober har vi også en uke fri. Da ungene flyttet hjemmefra ble vi enige om å bruke den uka til å se oss om i verden. Vi har ikke reist så forskrekkelig mye, og særlig de store byene venter på oss med lengsel og spenning. Vi har vært i London og Paris, Stockholm og Köbenhavn, Amsterdam og … – men det er jo ikke stort for to gamle mennesker. Fortsatt har vi mange hovedsteder og storbyer i vente: Roma, Wasrzawa, Madrid, Berlin og mange, mange fler.

I år har vi fått vår egen flyplass bare 20 minutters biltur hjemmefra. I dag har Thv surfet flyselskapene for å finne ut hvor vi kan reise derfra. Vi ble gledelig overrasket. Når ferien kommer, synes jeg ofte det er deilig å ha helgen hjemme, og dessuten skal M og C ofte være hos oss. Men resten av uken drar jeg mer enn gjerne på tur. Hvis vi reiser mandag og kommer hjem fredag i uke 40, kan vi komme til Istanbul for 5000 kroner eller til Warszawa for 1500 kroner tur og retur for oss begge to. 5000 kroner for eksotiske Istanbul! 1500 for Warszawa! Og det for begge to. Hvordan er det mulig!

Jeg luer på hvordan det er i Warszawa. Det må da være en by som har mye å by på. Og hvis vi bestiller nå, og det må vi hvis det skal bli så billig, så har vi nesten et halvt å år til å glede oss. Det er ofte det beste med en sånn tur. Da kan vil låne store, flotte bøker om byen, lese og se på bilder. Planlegge hva vi skal se, hvor vi skal bo, hva vi skal spise.

Jeg tror det blir Warszawa!