De siste somrene har jeg hygget meg med programmet Sommartorpet på SVT. Ideen med programmet er at kreative mennesker og dyktige håndverkere over en periode på ti uker restaurerer et gammelt, svensk sommartorp. Det første torpet var av det lille, røde slaget. Den serien klarte jeg å gråte meg til å få på video fra SVT samme høst. Jeg bare måtte se den en gang til.
Senere kom flere torp, små og store, og i fjor bygde Ernst Kirchsteiger og gjengen hans et nytt sommerhus. Det var også morsomt, men noe av ideen fra programmet var på en måte borte.
I år har de startet opp igjen, og jeg så første episode i dag. Sommartorpet ser jeg nesten alltid på web-TV. Om sommeren har vi ofte andre ting å gjøre enn å se på TV, og med web-TV kan jeg sette meg ned når det passer meg, og ikke minst kan jeg se flere program på en gang. Jeg ble gledelig overrasket da jeg så årets sommartorp. Det er et flott gammelt gårdshus i mur, og ingen bør være i tvil om at det er nok å henge fingrene i hvis dette skal bli beboelig. Huset ligger i Dalarna og eies av en ung barnefamilie.
De to programlederne, Isabelle og Stefan, virker flinke og kreative, – men Ernst er de jo ikke. Noe av det morsomste med disse programmene er den bredden de viser. Her handler det ikke bare om å snekre og male. Huset skal også innredes, gardiner sys og vegger males. Vi får være med helt til blomstene og maten står på bordet.
Uten Ernst blir det selvfølgelig ikke helt det samme. Det skal noe til å konkurrere med Thv, men det gjør altså Ernst. Det er noe med energien hans som gjør meg og alle kvinner i Sverige helt mo knærne. Han er min TV-kjæreste.
Lurer på hva han driver med når han ikke pusser opp sommartorp i sommer?
Livet leker 