Endelig kom hun

Vi har ikke sett Marthe siden i april, – og det er lenge, lenge siden. Hun har hatt det travelt med studiene, og nå har det netopp vært eksamen. I dag skulle hun komme. Mens jeg ventet laget jeg salat og dekket bord.

Så ventet jeg litt til. Kjøttet kom på grillen og alt ble gjort i stand, – og jeg ventet og ventet, og ventet. Nå ser jeg hvor fint det er med vinduene som Thv har motert i veggen på utestua. Jeg kan følge med på alt som skjer i oppkjørselen og ute på gaten.

Da er det lett å se yndlingsdatteren sin når hun kommer.

Vi har spist god middag og pratet. Det er så hyggelig å ha ungen sin hjemme igjen. M og C satte også pris på at hun kom hjem. Først fikk de vannpistoler i gave, så ble det vannkrig og jammen vanket det ikke et lite ukulelekurs også.

Velkommen hjem, Marthefrosk.

Folk i gata

Det er festival i byen, – Folk i gata heter den, og det er nettopp det det handler om: Folk skal ut i gata. Fra og med idag og ut helgen kan man vandre ut i byens gater og møte kultur hvor man går. Jeg tok meg en tur for å se åpningsopptoget. En italiensk gruppe som kaller seg Teatro due mondi gjøglet seg gjennom hele byen. De sender tankene av sted til Commedia dell’arte.

Kostymene er fargerike, de spiller på trommer, roper og hojer. Det ser flott ut, men samtidig blir jeg litt beklemt. Det er noe aggressivt over både kroppsspråk, kostymer og lyder, – og jeg har et ambivalent forhold til det. Jeg kunne se på ansiktsuttrykkene at det er flere som har det som jeg.

Noen ganger føler jeg at jeg altid har et kritisk blikk på det jeg opplever, og det er kanskje ikke et sympatisk trekk ved meg, – men jeg kan altså ikke hjelpe for det. Ambivalensen ligger i at skuespillerne får oss til å le, men latteren blir sittende litt fast i halsen. Ofte handler det nemlig om å latterliggjøre mennesker. Antagelig er det nettopp det de vil, – og så er det jeg som ikke ser tanken bak.

Denne her sprang etter eldre damer og holdt opp en stor underbukse bak rumpa på dem.

Cupido hoppet rundt og kysset og klemte på folk. Plutselig tok han iskremen fra en tilskuer og forsvant med den.

Denne fyren var veldig morsom. Jeg fikk ham nærmest i fanget, og valgte å være med på leken. Først kom han susende på sin spesielle sparkesykkel. Så løp han inn i Åhlens, og ekspeditrisen ble nok vippet litt av pinnen da han gikk inn i butikken og hentet en porselenskanin. Kaninen plasserte han på fortauet, og så la han seg oppi en kurv med puter som var til salgs. Der lå han i de nye putene med sin grønne sminke og en kropp som nettopp hadde vært plassert i en container. Jeg valgte likevel å være med på leken, så jeg hentet kaninen til ham så han skulle ha noe å kose med.

Morsomt ja, – men …

Men selv om jeg (som vanlig) får en del kritiske tanker inne i hodet mitt når jeg ser noe uvant, – må dere ikke ta hensyn til det. Kom dere til byen, opplev noe nytt, bli trigga, gled dere eller som jeg: Vær kritiske.

GOD HELG!