Med ett ben inne i neste skoleår

Skoleåret er variert, og treårsløpet i ungdomsskolen er enda mer variert. Nå er vi inne i en merkelig periode. Våre tiendeklassinger vil aller helst være på stranda eller hjemme i senga om morgenen. Samtidig er de aller fleste sugne på å få med seg den siste pep-talken før eksamen. Noen få skulker rett og slett. Vi ringer rundt til unger og foreldre, men hos akkurat disse ungene stemmer ofte ikke telefonnummeret med det som står på klasselista. De har flyttet, fått nytt nummer eller hva vet jeg…

Så får det være.

Men de aller fleste er her, og de jobber. Under over alle under! Til gjengjeld forsøker vi å gjøre dagene så gode som mulig for dem. Lekser finnes nesten ikke, – sånt gjør vi når det er kaldt. I går hadde vi Gul dag her på tiende trinn. I åttende har vi Grønn dag (Planter), i niende Blå dag (Vann) og i går var det energi som sto på dagsordenen. Ungene vandret rundt i og utenfor skolen og løste oppgaver knyttet til energi. På en av postene skulle de sende av sted en heliumfylt ballong. I enden av ballongen hang en vennlig hilsen og en e-postadresse. De ville se hvor langt en sånn ballong kan havne.

I dag jobber vi med årets siste tekst i norsk. Samfunnsfag er vi ferdige med for lengst. Og resten av uka skal vi øve og øve til muntlig eksamen. Noen av elevene har meldt seg mer eller mindre frivillige til å kjøre sitt foredrag fra prøvemuntlig for hele klassen. Jeg har spurt en superflink elev om å framføre, men også et par som ligger midt på treet, – og det er vel så verdifullt for de andre.

For oss lærere i tiende klasse er det spennende dager. Vi står med ett ben i årets klasse og ett i den klassen vi skal ha neste år. I går laget vi timeplanene våre, og det er litt av et pes. Administrasjonen har lagt deler av planen, og så fyller vi på med resten. Det er viktig at elevene får en balansert timeplan, med god spredning på teoretiske og praktiske fag. Det er ikke alltid vi får det til. Vi holdt på til sju i går kveld, og det er absolutt årets verste arbeidsøkt for meg. Jeg hater den forsiktige tautrekkingen mellom teamets lærere. Hvem skal ha hvilket fag? Hvem skal undervise der og da? Hvem skal ha tredeling i faget sitt? Det er mange spørsmål, og vi har våre preferanser. Heldigvis gikk det flott i går, og jeg fikk en helt grei timeplan. Spennende er det også at jeg har kommet på et helt nytt team. Vi er både unge og gamle som skal jobbe sammen, og det ser veldig bra ut.

Det aller mest spennende er hvilke elever vi skal ha i klassen vår. I går fikk vi ta en liten titt. Først og fremst fikk vi informasjon om hvilke elever som har helt spesielle behov, og hvordan vi skal organisere arbeidet med dem. Ellers var det bare å la øynene gli nedover klasselista. Det er spennende. Her og der dukker det opp kjente navn: Søsken av elever vi har hatt tidligere, barn av våre egne skolekamerater fra den gang da. De fleste navnene er totalt ukjente. De representerer over 50 små mennesker som vi skal tilbringe hverdagene med i de neste tre årene. På godt og vondt er vi prisgitt hverandre både lærere og elever.

Jeg gleder meg faktisk allerede.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s