Edens hage

Det er ingen overdrivelse, – hagen vår er en Edens hage i disse dager. Sola steker, det er varmt og over alt gror og spirer det. Men fortsatt er det grønne ganske disiplinert og i startfasen. Om en måned eller to bor vi i en totalt grønn verden.

Vi vurderte en strandtur sammen med de små, men stranda kan ikke måle seg med Eden, så vi ble her hos oss selv. Hageslangen gir også avkjøling, og i dag skulle dammen fylles opp.

Vannet kan også brukes til lek og avkjøling. To barn og en vannslange må føre til krangel. Det løste jeg med å finne fram en klokke: Tre minutter minutter med slangen, og så måtte de bytte. Sånt aksepterer de, og så er det ikke mer å sloss om.

På naboens tak drev noen unge gutter å la om taket. Det må ha vært stekende varmt der oppe, men de hamret og hamret. Vi satt i skyggen og hygget oss med kald drikke og vannmelon. Utestua blir litt mer ferdig for hver dag. I dag har det ikke blitt gjort noe særlig, og i morgen er Thv sensor i Indre Enfold, – og det betyr en lang, lang arbeidsdag. Men det kommer dager etter dette.

Sent på ettermiddagen fikk jeg nabobesøk. En kom for å levere en bok, en annen for å hilse på C og M og en tredje kom bare for hyggens skyld. Med sånne ettermiddager, hva skal man med sommerferie?

Vanligvis ser de to små barne-TV klokka seks. Så er det kveldsmat, bad, lesing og bysselallan. I vinter har de sovnet i halv åtte-tida. Sånn ble det ikke i dag. Det er så lyst og varmt at vi rett og slett ikke legger merke til at det har blitt kveld. Da vi gikk inn, var barne-TV over for lenge siden. Vi kompenserte med en liten tegnefilm. Mat måtte de ha, men badet hoppet vi over. Etter litt lesing sovnet de som stener begge to, men da var klokka nesten ni.

I morgen er det atter en varm dag.

Med ett ben inne i neste skoleår

Skoleåret er variert, og treårsløpet i ungdomsskolen er enda mer variert. Nå er vi inne i en merkelig periode. Våre tiendeklassinger vil aller helst være på stranda eller hjemme i senga om morgenen. Samtidig er de aller fleste sugne på å få med seg den siste pep-talken før eksamen. Noen få skulker rett og slett. Vi ringer rundt til unger og foreldre, men hos akkurat disse ungene stemmer ofte ikke telefonnummeret med det som står på klasselista. De har flyttet, fått nytt nummer eller hva vet jeg…

Så får det være.

Men de aller fleste er her, og de jobber. Under over alle under! Til gjengjeld forsøker vi å gjøre dagene så gode som mulig for dem. Lekser finnes nesten ikke, – sånt gjør vi når det er kaldt. I går hadde vi Gul dag her på tiende trinn. I åttende har vi Grønn dag (Planter), i niende Blå dag (Vann) og i går var det energi som sto på dagsordenen. Ungene vandret rundt i og utenfor skolen og løste oppgaver knyttet til energi. På en av postene skulle de sende av sted en heliumfylt ballong. I enden av ballongen hang en vennlig hilsen og en e-postadresse. De ville se hvor langt en sånn ballong kan havne.

I dag jobber vi med årets siste tekst i norsk. Samfunnsfag er vi ferdige med for lengst. Og resten av uka skal vi øve og øve til muntlig eksamen. Noen av elevene har meldt seg mer eller mindre frivillige til å kjøre sitt foredrag fra prøvemuntlig for hele klassen. Jeg har spurt en superflink elev om å framføre, men også et par som ligger midt på treet, – og det er vel så verdifullt for de andre.

For oss lærere i tiende klasse er det spennende dager. Vi står med ett ben i årets klasse og ett i den klassen vi skal ha neste år. I går laget vi timeplanene våre, og det er litt av et pes. Administrasjonen har lagt deler av planen, og så fyller vi på med resten. Det er viktig at elevene får en balansert timeplan, med god spredning på teoretiske og praktiske fag. Det er ikke alltid vi får det til. Vi holdt på til sju i går kveld, og det er absolutt årets verste arbeidsøkt for meg. Jeg hater den forsiktige tautrekkingen mellom teamets lærere. Hvem skal ha hvilket fag? Hvem skal undervise der og da? Hvem skal ha tredeling i faget sitt? Det er mange spørsmål, og vi har våre preferanser. Heldigvis gikk det flott i går, og jeg fikk en helt grei timeplan. Spennende er det også at jeg har kommet på et helt nytt team. Vi er både unge og gamle som skal jobbe sammen, og det ser veldig bra ut.

Det aller mest spennende er hvilke elever vi skal ha i klassen vår. I går fikk vi ta en liten titt. Først og fremst fikk vi informasjon om hvilke elever som har helt spesielle behov, og hvordan vi skal organisere arbeidet med dem. Ellers var det bare å la øynene gli nedover klasselista. Det er spennende. Her og der dukker det opp kjente navn: Søsken av elever vi har hatt tidligere, barn av våre egne skolekamerater fra den gang da. De fleste navnene er totalt ukjente. De representerer over 50 små mennesker som vi skal tilbringe hverdagene med i de neste tre årene. På godt og vondt er vi prisgitt hverandre både lærere og elever.

Jeg gleder meg faktisk allerede.