Daily Archives: 01.06.08

60 år gammel mann og 30 grader varme

Så dro vi dit igjen, – denne gangen for å feire sommartorpemigrantens 60-årsdag. Det ble en lang og varm og deilig dag. For å få mest mulig ut av den, kjørte vi tidlig hjemmefra. Lidköping fikk et besøk igjen. Det er en nydelig by, og vi kunne tenke oss å dra dit et par dager på ferie senere. I går kjøpte jeg sommerplanter, – billige sommerplanter, – alt er billig i Sverige. Så spiste vi lunsj sammen med gode venner, før vi satte kurset mot torpet og festen.

Sist vi var her var det iskaldt, og det ble fyrt i peisen inne. Det er bare fjorten dager siden. I går var det 30 varme varmegrader. Gjestene kom både herfra og derfra, og siden vi kom aller først, hadde vi god tid til å gjøre ingen ting. Vi la oss ned på gresset, drakk litervis med vann, pratet, solte oss (- men skygget oss enda mer) og så på rovfuglene som kretset over åkeren på jakt etter noe å spise til middag.

Akkurat det med mat behøvde ikke vi å bekymre oss for. Vi ble servert nydelig koldtbord, vin og kake. Det var dekket på ute, og der satt vi riktig lenge. Det ble i det hele tatt en utrolig deilig ettermiddag og kveld. Vanligvis handler feiringer av runde år om å sitte ved et bord, dresser og sko, taler og inneliv. I går handlet det om å sitte med bare ben i petuniaen, sludre om ingen ting, nyte duften fra caprifolen og ellers ha det aldeles utmerket.

Riktig nok var det en som var misfornøyd med kvelden. Lille røde var med, og hun er en riktig primadonna med sine nitten år. Vanligvis får hun mye oppmerksomhet for sin skjønnhet, sin blanke overflate, sine nette føtter og sitt åpne vesen. Men plutselig kom hun ned på jorden. En av de andre gjestene bød på konkurranse. Hun er nemlig både yngre, penere (- og ikke minst sprekere), har lekrere fottøy og ikke minst juveler som Lille røde ikke en gang våger drømme om.

Hun furtet hele kvelden.

Utpå kvelden tok jeg meg en liten time out og ruslet bort til det tomme, gamle huset. Jeg er visst litt forelsket i det, og så må jeg bort å se om det fortsatt står der. Det blir finere for hver gang jeg er der. Nå som det var varmt og lyst, kunne jeg ta meg tid til å besiktige det litt grundigere enn sist. Ytterkledningen er faktisk i helt god stand. Dessuten oppdaget jeg at innervinduene er nymalte og nykittede. Det er bare de ytterste vinduene som skriker etter omsorg. Når man ellers tenker på at en koblet, spesialbestilt kopi av et sånt vindu ikke koster mer enn 4000 kroner, så er det jo heller ikke noe å bli mørkeredd av.

Jeg skal ikke ha noe torp, altså, – men det er vel lov å drømme.

Det var flere som tok seg en tur i skumringen. J viste oss rundt på tomta og presenterte planer og drømmer. Jeg tror han har funnet sitt smultronstelle, og det forstår vi godt. Da mørket kom fortsatte vi kvelden ute. Med noen parfymerte lys mot myggen og en lun jakke, var vi klare for enda et par timer.

Klokken seks i dag tidlig ruslet jeg over tunet for å gå på do. Og tror du ikke jeg hadde med meg kameraet, – jeg visste jo det ville være fint der ute, og så tenkte jeg på bloggen. Etter en lang utefrokost ga vi oss landeveien i vold igjen. Thv og jeg valgte frivillig en omvei på nesten to timer. En grunn var at vi heller ville kjøre rolig gjennom svensk landsbygd enn på en hysterisk motorvei. En annen grunn var at jeg tidligere har sett meg ut to forlatte hus jeg gjerne ville fotografere.

Dem skal du få møte senere.

Da vi kom hjem var vi ganske slitne, – men Lille røde var ennå ikke helt fornøyd. For riktig å fortelle henne at han ikke drømmer om å kjøre noen annen enn nettopp henne, ga Thv henne litt ekstra oppmerksomhet. Hun ble grundig vasket, og alle ekle, døde insekter ble fjernet. Til slutt tok han en runde med polermiddel.

Kan du se at hun smiler sitt bredeste glis?