Daily Archives: 30.05.08

Kom mai du hete, ville

Kom mai du skjønne milde må omskrives: Kom mai du hete ville. I dag har det vært varmt, varmere, hetest. Det har vært ei tøff arbeidsuke for både store og små. Uka på skolen har handlet om prøvemuntlig, og for at alle skulle få øvet seg, var det noen elever og lærere som ikke var ferdige før klokka var seks i går ettermiddag. Ungene hadde neppe vært så produktive om vi hadde vært på skolen i dag, og dessuten har det vært i overkant mye pes og prøver og litt for lite sosial hygge i tiende klasse. Så ble det Isegran og piknik i det grønne igjen.

Det var varmt, og de fleste elevene fant seg skyggefulle plasser under trærne. Der satt de med sin mat, sin brus, sin musikk, sin flirt og nøt at sommeren er her og at skoleåret snart er slutt.

Vanligvis fører vi fraværslister og passer på hvem som kommer og hvem som går. Ikke sånn i dag. Det er over, – faktisk så er det over. Elevene merker at vi ikke gidder kontrollere dem lenger. Om to uker er forholdet mellom oss slutt, og det er på tide å slippe dem. Synd for dem som valgte å ikke komme på en sånn fin dag, – men vi registrerte dem ikke.

I stedet satte vi oss på noen benker midt i sola. Noen av elevene sitter alltid sammen med oss, og de er hyggelig selskap. Når vi kommer til tiende klasse føles elevene nesten som gamle venner, og vi kan godt omgås på denne måten. Vi hadde selvfølgelig med litt mat, og J fant ut at hun som en siste gest skulle varte opp lærerne sine. Hun smurte de lekreste små ostecanapeer med jordbær og druer.

Vår yngste kollega hadde tatt med sine to små barn, og hun på seks uker gjorde stor lykke. Han fikk knapt hatt fingrene i henne selv. Først ble hun trillet rundt i vognen sin, og så skulle hun bæres og koses litt med.

Det er hyggelig på Isegran. Grønt gress og skyggefulle trær, historiske omgivelser og utsikt over til Gamlebyen. Plutselig kom en stor båt glidende over gressplenen. Gjett hvor den er på vei?

Etter en sen lunsj begynte elevene å trekke innover mot byen. Det ble gjort avtaler for kvelden og ettermiddagen, og mange skulle ut for å bade. Jeg inviterte med meg fire av damene og dro hjem til Bydalen. Egentlig kunne dalen vår hett Syrindalen på denne tiden av året. Det er syriner i nesten alle havene, og akkurat nå blomstrer de for fullt. Det dufter syrin over alt.

Dagens andre selskap var i gang. Denne gangen vanket det både iskald hvitvin og litt plukkemat. Vi har behov for å møtes sånn utenfor jobben av og til. Det er ting som må prates igjennom. I dag handlet det om elevene og deres prestasjoner på prøvemuntlig i går. Eksamen handler om elevene, men den er viktig for oss også. Vi vil så gjerne at de skal få anledning til å vise seg fra sin beste side, få presentert det de faktisk kan. For å få til det, må vi vite hvilke svakheter de har – og enda viktigere: Hvilke svakheter vi og oppgavetypene våre har. Prøvemuntlig er en realistisk generalprøve som gir oss anledning til å finpusse på stoffet. Over vin og mat dissekerte vi hva som hadde blitt sagt, hvem som må veiledes sånn, og hvem som må opplyses om det ene eller det andre.

Vi gleder oss.

Utestua vår er ikke helt ferdig, men dette ble som et kranselag. Etter hvert kom Thv også, og han hadde kjøpt et lite kjøleskap som skal stå der ute om sommeren.

Man kan ikke klage over varmen, men en stund lurte jeg på om jeg måtte gå ned i kjelleren for å kjøle meg ned. Damene fadet ut etter hvert, og da det ble bitte litt kjøligere utover kvelden kom sønnen

Det ble tid for kveldsmat, middag eller hva det nå var vi skulle spise. I dag har det hele glidd over i hverandre. Vi har nippet hvitvin, småspist og pratet hele dagen. Nå var det kreps på menyen, og vi fikk både Henrik og mamma til bords.

Så satt vi der igjen, småspiste, smådrakk og småsnakket litt til. Det har vært en utrolig deilig dag, og etter sommeren i fjor suger jeg til meg alt jeg får. Bak i hodet lurer en liten skrekk for at det snart skal være over, og at sommerene 2008 skal bli som sommeren 2007.

I Oslo sitter Marthe på en glovarm lesesal og skriver fra tidlig til sent. Hun bruker uka på en tøff hjemmeeksamen med påfølgende prøveforelesning. Stakkars, lille ungen min. Men om et år kan du også sitte ute sammen med oss og nyte våren. Det varer ikke så lenge.

Lykke til, ungen min.