Selv om vi fortsatt har våre tiendeklassinger her, og det fortsatt gjenstår en eksamen, – er vi allerede i gang med å planlegge neste år og livet med de nye åttendeklassingene. I dag jobbet vi til 19.00. og mye falt på plass.
Det mest spennende for meg er at jeg har kommet på et nytt lærerteam. I tretten år har jeg jobbet med den samme makkeren, – en realfagslærer som er ti år yngre enn jeg. Vi har vært et utrolig godt team og har utfylt hverandre veldig godt. Han er faglig dyktig og flink med ungene, noe som betyr aller mest. Samtidig ser jeg at det nok var på tide med et bytte nå. Det er grenser for hvor lenge man skal jobbe så tett sammen uten å gå tom. I tillegg til makkeren min, har det tredje medlemmet på teamet vært en av mine gode venninner. Det sier seg selv at jeg har jobbet i et deilig, trygt miljø.
I dag fikk jeg helt nye makkere. Er nå det så viktig, tenker kanskje du. Og det kan jeg love deg at det er. Et lærerteam samarbeider om nesten alt, vi er inne i klassen samtidig, vi må ha samme syn på hvordan vi skal møte elevene, vi må være lojale overfor de bestemmelsene vi tar og vi må kunne stole på hverandre faglig. Dessuten er ikke dette noe som skal vare i ett år. Disse menneskene er mine nærmeste medarbeidere i minimum tre år, – kanskje seks, – kanskje ni, kanskje…
Så er det kanskje ikke så rart at jeg ble glad da jeg så hvem jeg skulle jobbe sammen med: Min gamle, gode kollega T skal ha engelsken. Da vet jeg at den er i trygge hender. Unge M skal ha matematikk og naturfag. Da elevene mine hørte at jeg skulle jobbe med henne, var første reaksjon at hun er flink. Flink er viktig. Bra! Så er det A. Han er helt nyutdannet, og skal ha kroppsøving og krl, – i tillegg skal han hjelpe M med realfagene. Selv om han er nyutdannet, har han hatt en liten stilling hos oss dette skoleåret. En utrolig smidig og samarbeidsvillig ung mann, sa en av kollegene. Selv skal jeg få lov til å fortsette med norsk og samfunnsfag.
Ikke rart jeg er fornøyd.
Livet leker!
Livet leker 