Daily Archives: 25.05.08

En lykkelig mann

Jeg er gift med en lykkelig mann. I hvert fall sender han ut signaler om at det er det han er: En lykkelig mann. Planen for dagen var å snekre, snekre og snekre. Men så er det jo sånn at han ikke er betalt for snekring. Det er skolearbeid som betaler vårt brød, og et par timer måtte brukes til å rette prøver, – men så var det altså ut for å snekre igjen. Det første som måtte fullføres var taket.

Neste stopp på programmet var endeveggen. Henrik kom ut for å hjelpe til, men han lurte litt på om de plankene faren spikret i var mykere enn dem han selv var tildelt. Det gikk ikke like fort. Pappaen syntes uansett det var hyggelig å få selskap av sønnen sin. Og når det ikke var overskyet, for det var det innimellom, så skinte sola.

Jeg har ikke ligget på latsiden jeg heller. Planter er plantet, hagemøbler vasket, hus ryddet, hytte inspisert (Et aldri så lite innbrudd igjen, – ingen skader, ingen ting stjålet), dammen tømt og vasket og mange maskiner tøy vasket (- man har fått hjem en sønn!!!).

Jeg kan huske enkelte ting fra da jeg var barn og bodde hjemme. Hver gang vi pusset opp, ble pappa av og til irritert på mamma. Hun kom og ville prøve de nye gardinene i de nyoppussede rommet før malingen var tørr. Litt sånn har jeg vært i dag. Vi ble enige om å grille litt i kveldinga, og da tiden nærmet seg, begynte jeg å feie rundt bena på snekkeren. Så fikk jeg ham med på å bære opp havemøblene midt oppe i rot, materialer og verktøy. Men han har humoristisk sans, han jeg er gift med, så da jeg kom ut for å grille, hadde han rigget til en provisorisk kjøkkenbenk. Planen er at det her skal komme både vask og benk etter hvert, men dit er det ennå noen dager.

Grillen var på plass, og så kunne jeg for første gang stå der ute og lage salat. Vin fikk jeg, sola skinte til tross for at det klokka var sju om kvelden og alt var bare fryd og gammen. Dette ble en slags innvielse, selv om vi på langt nær er ferdige.

Alt fungerte perfekt. Og fordi han hadde laget denne provisoriske benken, fikk jeg prøvd ut hva som er praktisk. Nå vet vi hvor vi vil ha vask, benk og alt det andre vi har planer om. Kattene var også spente på alt dette nye. Og endelig hadde vi skjønt det de vet 12 måneder i året: Det er best å være ute.

Og for en kveld det ble. Henrik og hans kamerat var inviterte, men de takket nei. Synd for dem! Så ble det bare oss to gamle kjærester. Vi grillet lammestek i skiver. Den gled ned med potetsalat og tomater. Vinen var den jeg liker aller, aller best. Vanligvis nøyer jeg meg med å nippe til glasset, men i kveld har jeg drukket min del. Først delte vi yndlingsflasken min. Så hentet Thv en rest fra i går (- ikke på langt nær så god) og til slutt fikk jeg en liten skvett av verdens beste chablis. Jeg endte opp med å føle meg deilig beruset. Det ble kjølig etter hvert, og vi har ikke fått opp varmen i taket ennå. Men pledd hadde vi. Og vi satt og vi satt. Det dere ser bilde av her, er en lykkelig mann. Han har gjort et godt stykke arbeid, han har sin kosekatt på fanget, han er lettberuset på god vin og snart skal han gå inn for å legge seg sammen med sin kone. Det er slett ikke det verste man kan gjøre en søndag i mai.

Og så kom den, lukten av kaprifol. Fordi vi har hatt utestue her tidligere også, er plantene allerede fullvoksne. Før vi er ferdig med veggene, har de begynt å klatre. Kaprifolium lukter lite om dagen, men om kvelden og natten slipper den ut små puff med duft. Duften sprer seg over hele hagen og gir løfter om flere varme, myke sommernetter.

God natt.