Daily Archives: 23.05.08

Den fortapte sønn

Nå, helt fortapt er han ikke. Han har bare bodd i Trondhjem dette året. Det har visst vært en blandet fornøyelse, og han som ikke kunne komme seg fort nok av gårde i august, vil nå hjem like fort som han dro.

I dag hadde han sin siste eksamen, og jeg regnet med at han skulle bruke helgen på å rydde og vaske seg ut av hybelen. Klokken 19.30. ringte jeg for å komme med noen moderlige formaninger om rydd og vask. Hah – der ble jeg blå. Jeg sitter i bilen og er snart i Alvdal, sa poden. Han hadde kjørt i femtiden.

Vi får skynde oss å slakte gjøkalven, for i natt kommer han hjem.

Velkommen, lille gutten min!

To the bone

Hvor sliten går det an å bli uten å ha gjort noe? Jeg veltet inn døra her klokka fire og falt om i sofaen. Men ikke har jeg gravd grøfter, og ikke har jeg murt vegger – jeg har bare vært sammen med eksamensungene mine, veiledet dem, fulgt dem på do, sjekket formaliteter før innlevering. Kan man bli sliten av sånt?

Thv måtte gi meg en brødskive i den ene hånda og et glass drikke i den andre. Jeg orket ikke gjøre det selv. Nå er batteriene satt på lading, og snart er jeg mitt gamle, nyladede meg.

Da skal det bli vei i vellinga igjen!

Eksamenstid, eksamenspes, eksamensfryd

Så er det eksamenstid, en eksamen vi har forberedt oss til i tre år. Vi voksne tar det rolig, og det gjør de fleste elevene også. De har hatt så mange tentamener, at de vet hva dette dreier seg om. Dessuten er det heller ingen katastrofe om det skulle gå litt skeis. Eksamenskatastrofer hører de litt eldre årsklasser til.

Jeg fikk opp 30 av mine unger i norsk. De er en skjønn blanding som sprer seg over hele karakterskalaen. Noen liker godt å skrive, andre hater det. I dag MÅ de alle sammen. Om du har lyst til å se hva som foregår, kan du ta en titt på Udirs forberedelsessider. Eksamen foregår altså sånn at alle fikk vite hvilket fag de kom opp i sist fredag. Så var det engelskeksamen på tirsdag, matte på onsdag og norsk i dag. 48 timer før elevene skal skrive, får de oppgitt årets tema. Sammen med temaet følger en del ressurssider på Internett. Disse sidene forteller elevene hvordan eksamen vil bli avviklet, om de skal skrive sakprosa på nynorsk eller bokmål osv. De er vel verdt en titt. Når du kommer inn, må du ha et brukernavn og et passord.

Brukernavn: NOR0017

Passord: JkjhT487G

Rull deg fram til novella Mors mi ser på meg på s 4 i del B, – den er vel verdt noen minutter.

I år er temaet Påvirkning. Supert, synes vi. Elevene har vært hjemme og lest, og jeg har fått ryddet pulten min. I går hadde vi som fikk opp elever i norsk dem inne til veiledning i små grupper. Siden heller ikke jeg visste de eksakte skriveoppgavene de ville få, kunne jeg hjelpe dem alt jeg ville. I denne situasjonen er vi ikke opponenter, – vi spiller på samme lag. Vi har forberedt oss på reklame og gruppepress til den første oppgaven, og så skal det skrives en skjønnlitterær tekst. De fikk fem oppgaver å velge mellom, og om vi ikke har bommet helt, kommer noen av dem til å handle om lærere og andre om forholdet til mor. Og hele tiden må de huske at den røde tråden skal være påvirkning. For at ingen skal glemme det, har jeg laget en diger streamer av gråpapir og hengt opp i klasserommet. Der står det PÅVIRKNING i store fargerike bokstaver – og dette ordet ser de hver gang de løfter blikket i morgen. Her overlates ingen ting til tilfeldighetene.

Og nå sitter de her og skriver for livet. Oppgavene er gode, og alle har noe å jobbe med. Det er pip stille i rommet, og eksamensalvoret har senket seg over forsamlingen. Alle blir stelt pent med, lunchen – nystekte bagetter, blir trillet opp når den tid kommer. Hjemmefra har de med matpakker, og noen av foreldrene har skrevet små lykkeønskninger på matpapiret.

Lærerne får servert kringle, og vi har mange vakter til å avløse oss. Akkurat nå måtte vi innføre en ny betydning av ordet spisepause for en av guttene. Han var så opptatt av å knaske medbrakt chips, at det forstyrret dem som satt rundt. Chipsen er konfiskert, og har har fått spisepause. Spisepause er når han ikke spiser. Nå skal det skrives.

Det er første gang for disse små menneskene, og de tar det virkelig på alvor. Antagelig lærer de mer på denne dagen enn jeg har klart å lære dem de siste ukene. For noen av dem blir det et lite antall eksamener til i livet, for andre blir dette en naturlig del av våren i ti år framover.

Lykke til gullungene mine!