Daily Archives: 21.05.08

Stinn brakke på lekeplassen

Byen vår har fått en ny lekeplass. Den ligger i Kirkeparken ved siden av Domkirken på et sted der det før var plen. Fortsatt er det mange barnefamilier i sentrum, men det har vært få lekeplasser for de små. Nå har vi altså fått en riktig stor og fin en. Den er til glede for mange, men det har heller ikke manglet på sinte leserinnlegg i avisen. Enkelte mener at lekeplassen ødelegger det visuelle inntrykket av Kirkeparken. Visuelt meg her og visuelt meg der! Jeg har vokst opp i det grå huset du ser rett bak lekeplassen, og i alle mine barneår har jeg aldri sett så mange voksne og barn i parken på en gang. I hvert fall ikke på en hverdag. Det var rett og slett stinn brakke, og sånn har det vært hver dag siden parken åpnet. Den nye lekeplassen dekker tydeligvis et behov.

Det bygges og bygges i sentrum, og nesten alle leilighetene fylles opp av gamle mennesker. Snart ser sentrum ut som et gamlehjem. Hvis vi vil ha en blandet befolkning i sentrum av byen, må vi tilrettelegge for alle aldersgrupper. Parken fungerer aldeles glimrende.

Det var Inger og hennes små gutter som ringte til oss da vi satt midt i kålrulettene. Hun syntes vi skulle spise middag sammen på Flora, og så leke sammen. Middag hadde vis spist, men is og lek ble det. Og lekeplassen er virkelig flott. Midt på troner ei stor skute, på siden kommer et tog kjørende og så er det fullt opp av utfordrende lekeapparater rundt hele.

Den som har små barn verken sitter eller ligger stille lenge om gangen, – det fikk jeg også merke i dag. En gagne tille! ropte Anders om og om igjen. Fly mele!

Vi visste ikke, – vi mente ikke

I høst plantet naboen vår massevis av tulipanløker rundt bjerketrærne ute i gata. I hele vår har vi gått her og ventet på dem, og nå står de i fullt flor. De er rosa og litt fynsete i kantene. C og M har ikke have hjemme hos seg, men de vet at alle voksne blir glade når barna plukker blomster til dem.

Så kan dere vil tenke dere til resten!

Mens Thv og jeg laget middag, var ungene ute for å leke. Da vi ropte dem inn for å spise, tok det litt tid før de kom. De var visst opptatt med noe. Visst var de opptatt. De plukket blomster. Plutselig sto to stolte barn foran oss med hver sin lille bukett rosa tulipaner med korte stilker.

Hva skal man si? Ikke for mye, og ikke for lite. Nå vet de i hvert fall at man aldri skal plukke naboens blomster, at naboen har plantet dem og kan bli lei seg, at de aldri skal gjøre det mer. Bare se hvor skyldbetynget den ene blomsterplukkersynderen ser ut.

Naboen er ikke hjemme i ettermiddag. Når hun kommer hjem må jeg gå over for å fortelle hva som har skjedd.

Uff og uff.

Men det var godt ment, og buketten er fin.