Praktisk på egen hånd

Det er ikke hver dag Thv kan jobbe på utestua. I morgen er det engelskeksamen for landets tiendeklassinger, og da skal alle pc-er være oppe å gå. Det betyr en lang kveld for Thv. Han har så vidt vært hjemme og spist litt, og så var det tilbake for å jobbe mer. Det er hans ansvar at alt går som smurt på eksamensdagene, og da må han smøre.

Men det er mye jeg kan gjøre alene. I dag har jeg spylt takplatene fra den gamle utestua. De skal brukes om igjen. Det er få ting som er mer motiverende enn å høytrykksspyle noe som er skikkelig skittent. Snakk om før og etter bilder.

I går fikk han opp nesten hele reisverket til bygget vårt. Vi fikk også løftet opp alle klatreplantene. De har ligget nede i et par uker nå, og jeg har vært litt redd for dem. Siden de har ligget med vranga ned, har alle blomsterknoppene havnet på det som nå er innsiden av stua. Plantekaoset består av en kaprifol, en klematis, en drue og en plante jeg ikke husker hva heter – en sak med hvite blomster. Selv om de ser litt pjuskete ut nå, er jeg sikker på at de kommer seg.

Deler av takbjelkene er også oppe. Planen er at taket er det neste som skal opp.

Det er fortsatt kaldt, men jeg hadde på meg varmedress og led ingen nød. Så fikk jeg luket litt i noen bed, plantet noen planter og til slutt la jeg meg rett ned på plenen og så på den grå himmelen, de grønne plantene og det kjære, kjære huset mitt.

I valmuens skjød

Hos oss varsler valmuene regn. Nettopp derfor er det viktig å nyte dem mens vi har dem. Det slår ikke feil: Når de har sprunget vel ut, begynner det nemlig å regne. Stilkene blir bøyd av regnet, blomstene henger med hodet og de flotte kronbladene blir våte og tunge. De faller ned på bakken, blir skitne og grå. Sånn er det bare.

I litteraturen, og kanskje særlig i asiatisk litteratur, har valmuen blitt brukt som erotisk metafor. Ingen behøver å undre seg over hvorfor det er sånn. Det er bare å ta en titt på de bristeferdige knoppene, den sterke fargen, støvbærerne.

Inger Hagerup er det siste punktet på klassens pensumliste i norsk. Vi skal lese og analysere flere av diktene hennes. Elevene mine er unge, og ennå har de ikke så mange referanser som oss voksne, særlig ikke til erotikk. For dem er valmuer stort sett bare valmuer, – en av blomstene i vårhagen, – den blomsten som regner bort nesten før man får gledet seg skikkelig over den.

Diktet har de likevel sansen for.

Ballade

Jeg drepte mitt barn i natt.
Jeg drepte min sønn.
Kanten er sleip og glatt
ved smertens brønn.

Hans far forrådte meg først.
I valmuens skjød
slokket han så sin tørst.
Og nå er han død.

To liv har jeg tatt i går.
To liv var jeg verd.
Snart faller mitt gule hår
for bøddelens sverd.

I morgenens bleke fred
vil andre gå bort
fra galge og rettersted.
Men da er det gjort.